Bevis det!

Fagbegreper

Kildekritikk

Faktasjekk

Fag

Samfunnsfag

Norsk

(Kompetanse)/(Lærings)mål

  • vurderepå kva måtar ulike kjelder gir informasjon om eit samfunnsfagleg tema, og reflektere over korleis algoritmar, einsretta kjelder eller mangel på kjelder kan prege forståinga vår

  • bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på en etterrettelig måte i egne tekster

Hensikt

I dette opplegget skal elevene prøve seg som faktasjekker på fire konkrete saker der elevene skal velge en av de fire sakene. I opplegget får elevene noen filmtips og en liste med nettsider de kan bruke som verktøy for å løse oppgaven.

Omfang: 3 timer

Oppdatert 10. juni

Undervisningsopplegget

Hovedmålet i denne aktiviteten er at elevene får øvd seg på å vise til hvor en har grunnlag for sine påstander. Dersom de sier at en sak ikke er til å stole på fordi kilden ikke virker troverdig må elevene i alle fall klare å peke på hva som gjør at siden ikke virker troverdig. Enda bedre er det om elevene kan vise til en kilde som sier at siden ikke er troverdig.

  1. Del nettsiden med elevene og be dem følge oppskriften.

    • Den siste saken i oppgaven er med vilje lagt nært videoen fra Faktisk "Faktasjekk av nettside", slik at den kan være noe enklere å løse. Dersom du har behov for differensiering kan det være lurt å gi denne saken for de som trenger en noe enklere oppgave.

    • Ved behov kan du også gi tipslisten til elever som trenger litt mer støtte.

  2. Elevene kan levere inn filmene eller dokumentene de lager på den platformen dere vanligvis bruker til innleveringer.

  3. Alternativt går det an å opprette et videomøte der elevene kan få presentere det de har gjort for deg og de andre elevene.

Ressurser

Lærerveiledning

Sak 1 - Delfinene i Venezia

Denne saken har det versert mange versjoner av. Det at forurensingen har gått ned ved at "verden går i karantene" stemmer, men at delfinene kom tilbake stemmer ikke.

Avsender: En fotograf fra Roma som kaller seg Luca Santis. Santis har tydeligvis egeninteresse av at folk følger ham og deler hans arbeid, derfor har han også "pinpointed" denne tweeten som har generert masse klikk.

Andre kilder: National Geographic omtaler tweets som har blitt spredt med "hyggelige"nyheter om dyr. Artikkelen beviser hvordan filmen av delfinene er filmet på Sardinia. National Geographic beskriver seg selv på norsk her. Omtale av magasinet finnes også på snl.no . Her får en bevis for at dette er et fagmiljø som i bygger på forskning. Dette gjør at National Geographic Magazine har større troverdighet enn Luca Santis.

Bilde/grafikk/video: Opphavet til filmen med delfinene er denne videoen som ligger på YouTube. Her kan en se at delfinene er filmet i Cagliari på Sardinia som ligger ganske langt unna Venezia. I feeden til Luca Santis er det mange som påpeker at filmen ikke er fra Venezia, men Santis skjuler en del av disse tweetene og lar også være å endre på påstanden sin.


Sak 2 - Unicef

Denne posten spredte seg på sosiale medier og bestod egentlig av seks ulike informasjonsgrafikker.

Avsender i dette tilfellet er vanskelig å bestemme, men det er ganske lett å se at denne grafikken ikke bruker de fargene som Unicef bruker. Dette gjør at det virker tvilsomt. I tillegg går Unicef Kenya ut på sin twitter-konto å benekter at dette er deres informasjon.

Andre kilder: Pesacheck har gjort en faktasjekk på denne grafikken der de bekrefter at dette ikke er Unicef.

Dersom elevene søker på bildet med et omvendt bildesøk vil du få opp flere artikler som påpeker at bildet er falskt.


Sak 3 Kjedebrev

Dette er ofte det vi kaller for kjedebrev. Tidligere var dette noe en kanskje fikk på mail eller til og med i posten. Da var det gjerne sånn at du ble bedt om å sende videre ellers ville du oppleve ulykke etc. Nå har slike "kjedebrev" endret kanal og noe karakter. Som alltid er målet for budskapet å bli spredt.

Avsender/person: I dette tilfellet vil svært mange få denne beskjeden fra en som de er venn med på Facebook eller andre sosiale medier. Det betyr at avsenderen er en som kjenner deg. Her er det viktig å tenke på at det kan være en god ide å spør den du får det fra hvor han/hun har fått det fra. Fører dette til en endeløs rekke med navn bør du være skeptisk. Selv om beskjeden kopieres inn blir det fort som en hviskelek der viktig informasjon forsvinner på veien.

Andre kilder: Her er navnet Fabrizio Brambilla sentralt. Ved å google dette navnet får du opp flere artikler om at Brambilla. Faktisk.no har laget en faktasjekk der de påpeker at meldingen ikke er reell. Også Snopes har laget faktasjekk på slike kjedebrev, som de kaller "Hacker warnings"

Bilder: Det går an å søke på meldingen som et bilde. Da får en mye av de samme treffene som når du søker på navnet. På denne saken er det ikke så mye å hente på omvendt billedsøk.

Sak 4 Kommune i nord vil ha..

Avsender: Satiriks er et nettsted som er preget av humor og satire. Dette er NRK sitt humoristiske nettsted der redaksjonen lager humorinnslag som ligner på nyheter. Redaksjonen har gitt uttrykk for at de har latt seg inspirere av "The onion" et amerikansk nettsted som har bygd seg opp på å skrive satire i en seriøs stil. The onion har ved flere anledninger lurt også seriøse medier med sine saker. I denne saken har Satiriks brukt navn til de som virkelig er ordførere i kommunene, men sitatene blir mer og mer merkelig. Ved å søke på sitatene vil elevene også få opp at dette kun forekommer et sted, nemlig i artikkelen på Satiriks. Om elevene vil gjøre litt ekstra kan de søke opp sidene til kommunene. Ekstraordinære regler om karantene burde stå også på kommunens hjemmeside. Dersom det er rom for det kan du her ha en nyttig samtale om satire med elevene.

Andre kilder: Om du googler forfatterne av artikkelen beskrives alle tre som komikere, manusforfattere eller ansatt i underholdningsbransjen. Dette er med på å bevise at artikkelen også er humor.

Bilder: Dette er et standardbilde knyttet til kommunen Vardø. Dermed vil ikke et omvendt bildesøk gi særlig mer informasjon. I Zip.news vil bilde knytte seg til andre artikler Sturla Vik Pedersen har produsert. Når du ser artiklene i sammenheng gir det et tydelig bilde på at sakene er humoristisk skrevet.

Kanskje du også er interessert i:

Trenger du oppdaterte ressurser til å jobbe med konspirasjonsteorier? Lurer du på hvordan du kan møte en konspirasjonsteori i klasserommet? Hvordan tilnærme seg temaet i undervisningssammenheng?

Her er en ny temaside om konspirasjonsteorier.


Det oppstår et stort informasjonsbehov når en krise som eksplosjonen i Beirut i Libanon inntreffer. I dette undervisningsopplegget blir elevene kjent med informasjonsbehovet og oppblomstringen av falske nyheter i krisetid. Her ser vi både på fenomenet, og hvordan vi kan møte usikker informasjon.


Elevene får kjennskap til hvordan de kan bruke TONE som strategi for å vurdere kilder. Gjennom kortpraten får de både jobbet muntlig, praktisk og skriftlig med kilden.