Hva skjedde egentlig?

Fagbegreper


Fag


(Kompetanse)/(Lærings)mål


Hensikt

Store dramatiske nyheter gjør ofte at mange spekulerer i hva som har skjedd. Det er lett å la seg rive med at spekulasjoner og konspirasjoner, men hvordan utvikler nyhetsbildet seg?

I dette opplegget skal elevene følge opp nyhetsbildet rundt eksplosjonen i Beirut 4. august 2020. Elevene får ulike kilder som de skal gå gjennom og vurdere hvordan journalistene jobber. Hvilke utfordringer møter journalistene i de ulike kildene og hvem skal du avfeie og hvem skal du lytte til?

Undervisningsopplegget egner seg best fra 10. trinn.

Vi gjør oppmerksom på at dette opplegget inneholder film og bilder fra eksplosjonen i Beirut.

Omfang: 90 min

Sist oppdatert: 17. august

Undervisningsopplegg

Oppgaven gir elevene innsikt i hvordan nyheter blir til og hvordan journalister og nyhetsbyrå jobber med kilder. Utgangspunktet for oppgaven er eksplosjonen i Beirut 4. august. Et viktig poeng i oppgaven er å få elevene til å reflektere rundt hvordan spekulasjoner og antakelser knyttet til en stor hendelse kan være med på å skape både kaos og konspirasjonsteorier. Det kan være vanskelig å forklare hvorfor konspirasjonsteorier kan være en utfordring, derfor er dette opplegget tenkt som en konkret måte å vise hvordan konspirasjonsteorier kan gjøre stor skade i et samfunn.

Introduksjon

I starten av timen må elevene få en gjennomgang av hva en nyhetsmelding er. Her kan du gjerne bruke presentasjonen vi har laget, eller hente inspirasjon fra presentasjonen og gjøre din egen versjon.

Deretter får elevene tilgang til Elevsiden som har en oversikt over de ulike kildene de skal bruke for å skrive sin nyhetsmelding. Vårt forslag er at elevene jobber sammen slik at de kan diskutere innholdet i nyhetsmeldingen. Elevene styrer arbeidet selv, men har 15 minutter på å gå gjennom kildene. Det kan være et poeng å understreke at det ikke bare er filmer i twittermeldingene. Målet er å produsere en kort nyhetsmelding på max 1000 tegn så fort som mulig. Det er viktig å skrive slik at nyhetsmeldingen både er presis og fengende.

De ulike kildene

Kilde 1: Teksten i denne meldingen påstår at eksplosjonen er et missilangrep. På filmen er det laget et merke som markerer noe mørkt som beveger seg inn mot stedet som eksploderer. Det kan virke som at den som har delt videoen mener at dette er et missil. (Senere har journalister avdekket at dette objektet er en fugl.)

Kilde 2: Bildet i denne tweeten er av Israels president Benjamin Netanyahu som holder tale i FN. Her holder han oppe et flyfoto eller kart av havnen i Beirut. Teksten i meldingen påstår at eksplosjonen er et angrep og at Netanyahu peker på det stedet der eksplosjonen skjedde 4. august.

Kilde 3: Er en video fra Donald Trump sin pressekonferanse samme dag, kun timer etter eksplosjonen. Trump sier i pressekonferansen at han har hørt fra sine generaler at dette ser ut til å være et angrep. Dette er en offisiell kilde og normalt sett skal dette ha stor tyngde som troverdig informasjon.

Kilde 4: Filmen viser eksplosjonen fra en annen vinkel og du kan se at det glitrer inne i røyken. Teksten i meldingen påpeker at det er rykter om at eksplosjonen skyldes fyrverkeri, men uansett om dette er et angrep eller en feil så er det på tide å gjøre opprør mot de som styrer landet.

Kilde 5 og 6:

Dette er skriftlige meldinger som har kommet ut fra offisielle kilder. Den ene meldingen er stilet fra helseministeren som kun kommer med tall og sier at det har vært en eksplosjon. Hvor denne meldingen kommer fra er ikke kjent. Det kan være interessant å vurdere med klassen om det vil ha betydning for troverdigheten til meldingen. Uttalelsen fra tjenestemannen fra Israel er gjort med krav om anonymitet. Er det til å stole på? I så fall hva forteller egentlig denne detaljen?

Kartet som ligger ved viser hvor nært Libanon og Beirut ligger Israel.

Kilde 7: Her er en twittermelding med tydelige påstander om at Israel innrømmer at de står bak eksplosjonen. Meldingen har tall på drepte og peker på hvem rakettene skulle være sendt mot, nemlig Hizbollah.

----

Avslutning

Når elevene har laget ferdig nyhetsmeldingen presenterer de ulike gruppene sin melding. Det er viktig å poengtere at det er en fordel å være raskt ute, men det må være riktig det som står i meldingen. Når elevene presenterer sine meldinger er det lurt å spørre dem ut om begrunnelse for deres valg. Det gir nyttig refleksjon som klassen kan være med på. For å spare tid kan det være lurt å ikke spørre ut alle gruppene.

Etter at klassen har vurdert egne nyhetsmeldinger får elevene se nyhetsmeldingen NTB publiserte kort tid etter eksplosjonen i Beirut. Denne finner du i presentasjonen under ressurser. Diskuter med elevene hva NTB har tatt med? Hvorfor er denne saken relevant med tanke på konspirasjonsteorier? Spørsmål til refleksjon ligger i presentasjonen som er lagt ved. Denne klassediskusjonen er en avgjørende del av undervisningsopplegget og det er derfor viktig å sette av litt tid til den.



Ressurser