Undervisningsopplegg
Konspirasjoner i Beirut
Fagbegreper
Falske nyheter
Konspirasjonsteori
Fag
Norsk
Samfunnsfag
KRLE
Naturfag
Læringsmål
Hvorfor noen lager og sprer falske nyheter
Å reflektere over avsenders motivasjon for å ytre seg
Hva som kjennetegner innhold, kilder og avsendere man kan stole på, og når det er grunn til å være ekstra forsiktig
Forskjellen på fakta og meninger du blir presentert for.
Hensikt
Det oppstår et stort informasjonsbehov når en krise som eksplosjonen i Beirut i Libanon inntreffer. I dette undervisningsopplegget blir elevene kjent med informasjonsbehovet og oppblomstringen av falske nyheter i krisetid. Her ser vi både på fenomenet, og hvordan vi kan møte usikker informasjon.
Omfang: 1-3 timer
Sist oppdatert: 7. sept 2020
Undervisningsopplegg
Som introduksjon til undervisningsopplegget kan det være fint å se filmen Hva er en konspirasjonsteori. og prate om den sammen. Videoen ligger som del 1 på elevsiden.
Del ut elevsiden: Konspirasjoner i Beirut
Om delene:
Del 1 og 2 kan jobbes med individuelt. Del 1 kan droppes, hvis konspirasjonsteorier er et begrep som er kjent for elevene. Del 1 og 2 kan også fungere som hjemmearbeid, som forarbeid til del 3 og 4.
Del 3 egner seg godt som gruppeoppgaver muntlig. Eventuelt kan du også la gruppene levere noe skriftlig.
I gruppeoppgave 1 og 2 er det ikke nødvendigvis noen svar som er mer riktige enn andre, poenget her er å løfte frem argumentene fra de ulike gruppene. Det kan være greit å ta en liten klasseromsdiskusjon som oppsummering av disse oppgavene.
Gruppeoppgave 3:
Motivene er det bare avsender som kjenner, og de fleste ganger kan det være flere hensikter ved å spre informasjon, uavhengig om informasjonen stemmer eller ikke. Undersøkelser viser at elever ikke nødvendigvis er så opptatt av å se etter avsenders motiv for å ytre seg når de skal ta stilling til en tekst. Ofte kan de også se seg fornøyd hvis de har funnet et motiv for informasjonen, derfor kan det være nyttig å løfte frem og diskutere at det kan finnes flere hensikter med å dele info. Noen av dem kan for eksempel være:
politisk vinning
skape splid
økonomisk vinning
skape usikkerhet i samfunnet
så tvil om myndighetenes informasjon
i god tro om at det stemmer
ønsker å gi informasjon
gi svar på noe mange lurer på (dekke et informasjonsvakum som oppstår i kriser)
humor
osv..
Del 4 er en fordypningsoppgave som det kan være fint å arbeide med i samarbeidspar. Plakaten kan lages digitalt i for eksempel Powerpoint, Keynote eller Adobe Sparks. Plakatene kan også lages på papir ved å klippe, skrive og lime. Det kan være fint å ha en form for plakatvandring eller mulighet til å presentere plakaten sin for et eller to andre samarbeidspar når arbeidet er ferdig. Tidsrammen på fordypningsoppgaven kan du tilpasse det som passer din elevgruppe.
Ressurser
Kanskje du også er interessert i:
Dette samtalebrettet er ment som en relasjonsbyggende og morsom aktivitet i klasserommet. Samtidig inneholder det spørsmål som oppfordrer til kritisk tenkning rundt bruk av sosiale medier.
Målet med samtalen er å bevisstgjøre elevene på egen bruk av sosiale medier, og være kritisk til de ytringene de møter der inne. Dette står sentralt innenfor de overordnede temaene i fagfornyelsen.
Temaside: Konspirasjonsteorier
Trenger du oppdaterte ressurser til å jobbe med konspirasjonsteorier? Lurer du på hvordan du kan møte en konspirasjonsteori i klasserommet? Hvordan tilnærme seg temaet i undervisningssammenheng?
Her er en ny temaside om konspirasjonsteorier.
I dette undervisningsopplegget blir elevene kjent med begrepet ekkokammer, og lærer hvordan ekkokammer kan virke inn på oss og samfunnet vi lever i.