Dette bør du tenke på når du leser nyheter i sosiale medier

Fagbegreper

  • Sosiale medier
  • Nyheter
  • Desinformasjon
  • Faktasjekk

Fag

  • Norsk
  • Samfunnsfag
  • KRLE

Kompetansemål

Norsk, 10. årstrinn:

  • bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på en etterrettelig måte i egne tekster
  • utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon
  • bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer

Samfunnsfag, 10. årstrinn:

  • bruke samfunnsfaglege metodar og digitale ressursar i eigne undersøkingar, presentere funn ved bruk av digitale verktøy og drøfte kor gyldige og relevante funna er
  • vurdere på kva måtar ulike kjelder gir informasjon om eit samfunnsfagleg tema, og reflektere over korleis algoritmar, einsretta kjelder eller mangel på kjelder kan prege forståinga vår

KRLE, 10. årstrinn:

  • identifisere og drøfte etiske problemstillinger knyttet til ulike former for kommunikasjon

Hensikt

Ungdom bruker sosiale medier som en viktig informasjons- og nyhetskanal. Her får elevene tips de kan bruke for å vurdere det de leser på sosiale medier.

Omfang: 45-90 min

Sist oppdatert: 29. juni 2020

Undervisningsopplegg

Introduksjon

Gå gjennom utdyping av punktene på plakaten:

  1. Saker som vekker sterke følelser deles mer i sosiale medier. Dette benytter nettsteder seg av for å få mange klikk på sidene sine. Vekker saken sterke følelser, bør du være ekstra kritisk før du deler den videre.
  2. Sørg for å få med deg hele budskapet — ikke gjør deg opp en mening etter bare å ha sett overskriften eller bildet. Den utdypende teksten er også en del av helheten.
  3. Hva står avsender for? Hva er budskapet i innholdet, og hva er det avsender forsøker å oppnå med informasjonen? Er nyheten publisert på en nettside du kjenner til? Hvilken tillit har du til nettstedet og avsender? Kjenner du ikke til nettstedet, kan du gjøre et nettsøk og se hva avsender har gitt ut tidligere og hva andre kilder sier om avsender.
  4. Se nøye på nettadressen. Falske nyheter kan forsøke å etterlikne kjente nettsteder. Hvis bilder er manipulerte eller tatt ut av kontekst, kan det være tegn på at kilden ikke er til å stole på. Et omvendt bildesøk kan brukes til å avdekke dette. Er det noen datoer oppgitt i informasjonen? Gir tidsaspektet mening? Er informasjonen oppdatert?
  5. Finner du tilsvarende informasjon andre steder? Hvis det er informasjon som er for god til å være sann, er den gjerne det. Sjekk med andre kilder du stoler på om de skriver om det samme. Eventuelt kan du sjekke med en faktasjekktjeneste, slik som faktisk.no eller fullfact.org.

Aktivitet

Elevene kan jobbe i grupper. Hver gruppe kan jobbe med å finne eksempler som illustrerer et av punktene i plakaten. Punkt fire kan eventuelt deles opp i tre deler.

Forslag til hvor de kan lete etter eksempler er under "utforsk" på instagram, på Snapstory, i Facebookfeeden, på TikTok eller saker de har fått delt i grupper på Whatsapp eller andre lukkede grupper. Kanskje husker de saker de nylig har møtt i sosiale medier? Eventuelt kan de bruke arkivet til Faktisk.no, og der finner de konkrete eksempler på saker som kan illusterer de ulike punktene.

Et alternativ er å se på noen helt konkrete nyhetssaker, og ta stilling til disse ut fra punktene over. Hvis du ønsker et konkret eksempel kan dere bruke eksempelartikkelen i ressursmappa (for ordens skyld: den er usann)

Avslutning

Oppsummer funnene deres i plenum. Se på plakaten sammen på nytt, og trekk frem konkrete eksempler fra klassens arbeid til å illustrere de ulike punktene i plakaten.




Ressurser