UXA - Thomas Seltzers Amerika

Fagbegreper

Polarisering

Konspirasjonsteorier

Sosiale medier

Politisk aktør

Nyhetsaktør

Nyhetskanal

Demokrat

Republikaner


Fag

Norsk

Samfunnsfag

Engelsk

Læringsmål

  • Hva som kjennetegner innhold, kilder og avsendere man kan stole på, og når det er grunn til å være ekstra forsiktig

  • Å reflektere over avsenders motivasjon for å ytre seg

  • Utforske og diskutere hvordan man kan påvirke det politiske systemet gjennom å bruke ulike påvirkningskanaler

Hensikt

Valget i USA 2020 er forbi, og episode 5 av denne dokumentarserien belyser et nyhetsbilde som har blitt stadig mer polarisert. Gjennom dette undervisningsopplegget får elevene mulighet til å reflektere rundt medienes påvirkningskraft i forkant av et politisk valg.

Omfang: 90-120 min. Episode 5 varer i 57 minutter.

Sist oppdatert: 5. november 2020

Undervisningsopplegg

Innledning

Lærer kan introdusere økta ved å stille spørsmålet “Hva betyr begrepet polarisering?”. Dette kan være nyttig å definere sammen med klassen på forhånd fordi begrepet gjentas flere ganger i løpet av episoden. I følge nettsiden til Store norske leksikon er polarisering definert slik:

Polarisering er en skjerping av standpunkter, slik at to klart motstridende og ofte ekstreme oppfatninger får økt tyngde. I politisk sammenheng brukes polarisering om økende eller skarpere motsetninger mellom de viktigste aktørene i et politisk system, for eksempel de politiske partiene. Betegnelsen kan også brukes om situasjoner der velgerne i et demokrati i større grad enn før stemmer på radikale eller ekstreme kandidater eller partier.


Gjennomføring


  1. Se episoden sammen med elevene. Dersom du kun ønsker å ta for deg polarisering i det amerikanske nyhetsbildet, kan du stoppe episoden på 19 min og 30 sek.


  1. Del ut elevsiden til elevene. Støttearket kan også gis til elevene dersom du ønsker det.


  1. Etter å ha sett episoden leder lærer en klassesamtale med utgangspunkt i spørsmålene på elevsiden. Alternativt kan elevene diskutere i grupper. Det er de samme spørsmålene som står på elevsiden som på støttearket, men der finner du også de relevante tidspunktene i episoden.


Alternativ gjennomføring:

Elevene ser episoden som forberedelse i forkant av undervisningen. Lærer kan dermed bruke spørsmålene i klassesamtale i undervisning, enten på skolen eller ved hjemmeskole over videomøte. Et tips kan være å la elevene først samarbeide om spørsmålene i grupper, for så å gjennomgå dem i plenum eller delta i gruppene.


Forslag til fordypningsoppgaver:

Dersom du ønsker å bygge ut opplegget, kan flere av spørsmålene egne seg til å gå mer i dybden. Et forslag er at elevene kan undersøke ulike amerikanske nyhetskanaler og om det er forskjell på hvordan de omtaler ulike saker. Hva kan være grunnen til dette? Arbeidet kan presenteres for klassen eller utarbeides i en skriveoppgave.

Et annet forslag er at elevene selv får være faktasjekkere. Da kan de for eksempel undersøke påstanden om Obamas fødselsattest eller en annen oppsiktsvekkende påstand de har hørt i forbindelse med det amerikanske valget. Til denne oppgaven anbefales å ta en titt på dette opplegget.

Ressurser

Kanskje du også er interessert i:

Gjennom dette spillet blir elevene kjent med vanlige fallgruver man kan gå i når man lager grafer. Slik kan de bli mer kritiske i møte med grafiske fremstillinger av informasjon. Her får elevene også trent muntlige ferdigheter.

Elevene lærer å undersøke og ta stilling til mange sider ved en tekst for å gjøre seg opp en mening om teksten. Hvem er avsender? Hvilke intensjoner har avsender?

I dette undervisningsopplegget blir elevene kjent med begrepet ekkokammer, og lærer hvordan ekkokammer kan virke inn på oss og samfunnet vi lever i.