I kjølvannet av invasjonen av Ukraina møter barn og ungdom bomber som går av, ukjente avatarer på Roblox som forteller dem hva de skal mene, Snapchat-kanaler som serverer dem nyheter om situasjonen i Ukraina, Instagram-reels som viser folk på flukt, og en strøm av krigsvideoer på YouTube.
Innholdet er fengende, visuelt tiltrekkende og kan etterlate sterke inntrykk. Det gjør det ekstra vanskelig for de unge å være kritisk til innholdet de møter i feeden.
Når det er kriser i verden, er barn og unge avhengig av kompetente voksne som tør å lete seg frem i et uoversiktlig informasjonslandskap sammen med dem, og som hjelper dem med å være kritiske til den informasjonen de møter.
Der våre foreldre kunne samle familien rundt Dagsrevyen så alle kunne snakke om det de hadde sett etterpå, opplever barn og unge i dag krigen i Ukraina via sosiale medier. Der finnes det ingen redaktør som har plukket ut innholdet – og det er ingen garanti for at de snakker med noen om det de har sett etterpå. På den måten blir barn og unge ikke bare raskt sittende igjen med et inntrykk skapt av tilfeldige aktører, de kan fort ende opp med å måtte fordøye sterke inntrykk alene.
Dette gjelder på ingen måte et lite mindretall. Barn og medier-undersøkelsen fra 2020 viser at 90 prosent av 9-18 åringer er på ett eller flere sosiale medier. TikTok, Youtube, Snapchat, og Instagram er de sosiale mediene ungdom bruker mest, og Tiktok er plattformen som har størst vekst i Norge. Tallene er stigende jo eldre barna blir, og dagens trender gir oss grunn til å tro at enda flere bruker disse plattformene i dag. Plattformene brukes til å kommunisere, men også til å lese nyheter og få ny informasjon.
Den økende bruken av sosiale medier blant barn og unge skaper utfordringer som blir ekstra i akutte i møte med store og dramatiske hendelser. Undersøkelser viser tydelig at norske barn og unge er lite kritiske til informasjonen de møter, og at de mangler strategier for å vurdere troverdigheten og pålitelighet til informasjonen de møter. Det å være kritiske og å stille analytiske spørsmål til informasjonen man mottar, kan være ekstra vanskelig på sosiale medier, og det blir spesielt vanskelig på TikTok.
I likhet med andre sosiale medier er TikTok utviklet for å holde på oppmerksomheten, gjennom å fremme engasjerende budskap og fengende innhold i et høyt tempo. Øynene dras mot innholdet, fordi det er så spennende og, i situasjoner som krigen i Ukraina, skremmende.
Hvilket innhold som presenteres, er styrt av algoritmer som beregner hva hver bruker har mest «lyst» til å se, og som ender med å gi dem mer og mer av ting de allerede har sett mye av. Det betyr at når barn og unge ser videoer med voldelig innhold fra krigen i Ukraina, serverer TikTok enda flere videoer med voldelig innhold fra krigen i Ukraina – og annet, relatert innhold.
Denne kontinuerlige strømmen av potensielt skremmende, men ikke nødvendigvis troverdig innhold, gjør det desto viktigere å hjelpe dem med å tenke klart og å bevare en kritisk innstilling i møte med videoer og innlegg – særlig når de skremmer, forvirrer, eller opprører.
Så hva gjør du neste gang barna dine sier «Jeg så det på TikTok»? Vi i Tenk har jobbet med dette siden 2019.
Dette er våre råd:
- Synliggjør for barna at vi aktivt må vurdere hva vi kan stole på for å unngå å bli lurt i virvaret av informasjon.
- Ansvarliggjør dem ved å stille oppfølgingsspørsmål og gå gjennom innholdet sammen med dem.
- Prøv å finne tilbake til innholdet det er snakk om, eller lignende innhold. Hør om barna har undersøkt flere kilder, og hjelp dem finne ut hva andre kilder sier om saken.
- Still spørsmål rundt avsenderen av informasjonen, og la barna undersøke hvem som står bak profilen og diskuter hva som kan være bakgrunnen for at innholdet er publisert med dem.
- Forklar for barna at de som poster i sosiale medier, ofte har en agenda, og at ikke alt man ser i sosiale medier nødvendigvis er sant.
Å lære barna å være kritiske, også i en skremmende og forvirrende situasjon, er noe av det viktigste vi kan gjøre for å forberede dem på å navigere i dagens uoversiktlige informasjonslandskap.
Ved å gjøre det ruster vi dem til å bli informerte og aktive medlemmer av samfunnet, og gjør dem bedre forberedt når feeden deres fylles opp av videoer og bilder fra en krig eller krise.