De siste årene har knyttet til innvandring stadig blitt referert til i forbindelse med terror både nasjonalt og internasjonalt. I Norge kjenner vi dette fra både terrorangrepet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 og terrorangrepet på Alnoor-moskeen i Bærum 10. august 2019. Terroristen som utførte terrorangrepet 22. juli, viste til konspirasjonsteorien “Eurabia”, mens terrorangrepet på Alnoor-moskeen ble forsvart med tanker fra konspirasjonsteorien som kalles “akselerasjonsteorien”. Hva ligger bak disse teoriene?
“The great replacement”
For å forstå hva som ligger bak disse konspirasjonsteoriene, må vi ta et lite skritt tilbake. Tittelen på forsvarsskriftet til Tarrant, “The great replacement”, er også navnet på den konspirasjonsteorien som har fått mest fokus internasjonalt de siste årene. I mai 2022 kjørte en ung gutt i flere timer til et kjøpesenter i Buffalo i USA og drepte ti svarte mennesker. I sitt forsvarsskrift som han publiserte, forsvarte han sine handlinger ut fra konspirasjonsteorien “The great replacement”. Teorien går ut på at det føres en bevisst politikk for å erstatte den hvite befolkningen i Europa og Nord-Amerika med ikke-europeiske innvandrere. Dette skal skje med stor innvandring, eller at innvandrerne får flere barn og slik kommer i flertall. Konspirasjonsteorien har lenge versert i høyreekstreme miljøer og har inspirert til flere terrorangrep særlig i USA. Under demonstrasjoner, for eksempel i Charlottesville, brukte mange av demonstrantene uttrykket “They will not replace us”/”Vi skal ikke bli erstattet” som slagord rettet både mot fargede, men også jøder.
“Eurabia-teorien”
Eurabia-teorien, som ble brukt av terroristen bak 22. juli angrepet i 2011, har mange likheter med “The great replacement”. Denne teorien spiller på at Europa er under islamisering gjennom at europeiske politikere gir etter for krav fra muslimer, gjerne fra fra arabiske land, om å tilrettelegge samfunnet for deres religion og kultur. En frykt er at denne endringen fører til at de hvite blir erstattet av ikke-vestlige innvandrere.
For å unngå at den hvite befolkningen blir erstattet, legger teoriene til grunn at innvandringen må stoppes. De som tror på denne konspirasjonsteorien, tenker at den politiske ledelsen har fått betalt for å hjelpe innvandrerne til USA eller Europa. Dermed har de mistet tilliten til at politikerne eller demokratiet skal klare å gjøre noe med “problemet”. Når en mister troen på demokratiet, kan en oppleve at eneste løsning er å gripe til vold for å overta makten.
“Akselerasjonsteorien”
Et annet problem er at de som tror på teorien opplever at “den hvite befolkningen” er i ferd med å bli tallmessig underlegen. Derfor haster det med å gripe inn og gjøre noe. Derfor er ofte “akselerasjonsteorien” nært sammenbundet med “The great replacement” og “Eurabia-teorien”. Tanken bak “akselerasjonsteorien” er at vi nærmer oss et punkt der den hvite befolkningen er i mindretall. For å unngå dette, legger konspirasjonsteorien opp til en “rasekrig” som må utløses så snart som mulig, mens de hvite fremdeles er i flertall. Ved å angripe ikke-vestlige innvandrere, ønsker de å utløse en krig mellom folkegrupper basert på hudfarge og kultur. Målet er at krigen skal rense Europa og Nord-Amerika for ikke-europeiske innvandrere og muslimer, slik at ulike befolkningsgrupper samler seg “der de hører hjemme”.
Dette ligner på sitater en gjerne kan møte i diskusjoner om innvandring der enkeltpersoner ber flerkulturelle personer om å “dra tilbake der de kommer fra”. Selv om en kommer med en slik uttalelse betyr ikke det at en støtter konspirasjonsteoriene. Likevel er det verdt å merke seg at uttrykk som “dra tilbake der de kommer fra” er sterkt knyttet til ytterliggående og ekstreme miljøer. Her ser vi et konkret eksempel på at ordbruk som stammer fra ekstrem ideologi blir stuerent og en del av argumentasjonen rundt kaffebordet. Da blir spørsmålet: Har det en betydning hvor uttrykkene våre kommer fra?