Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Analyser av PISA-undersøkelsen viser at norske elever skårer nest svakest i Norden på det som kalles generelle strategier for kildekritikk. Vår erfaring i møte med norsk skole er at lærerne gjerne vil drive godt arbeid med kildekritikk, men i møte med fagfeltet kjenner mange lærere på usikkerhet på grunn av manglende oppdatert kunnskap og gode verktøy som de kan gi elevene.
Det holder ikke bare med oppdaterte læreplaner, læringsressursene er også avgjørende for god undervisning. Dette gjelder særlig på dette feltet der utviklingen går svært raskt.
Først må vi se nærmere på hvordan de unge i dag møter informasjon. Gjennom Medietilsynets rapport «Barn og Medier 2020» får vi et bilde av den virkeligheten ungdom i Norge møter. Rapporten viser at 97 prosent av unge i Norge mellom 9 og 18 år har egen mobil og 70 prosent har egen PC. 91 prosent av unge oppgir at de leser, hører eller ser nyheter ofte eller av og til, på ulike plattformer. 90 prosent av unge mellom 9-18 er på et eller flere sosiale medier. I siste undersøkelse er det YouTube som er mest brukt (95 prosent) fulgt av Snapchat (80 prosent) og TikTok på tredje (65 prosent). Nesten ni av ti 9-18 åringer finner noen av nyhetene sine gjennom sosiale medier.
Det er interessant å merke seg at TikTok ikke var med i undersøkelsen fra Medietilsynet for 2018. En plattform har altså etablert seg og funnet sin nisje i Norge på under to år. Her går det fort!
Det er gode penger å tjene for de som sprer desinformasjon og falske nyheter. Manglende kunnskap om kildekritikk er bokstavelig gull verdt for de som vet å utnytte det. Derfor vil nye knep og teknikker stadig utvikles for å lure deg og meg. Vi kan alle bli lurt, for det handler ikke om hvor smart du er, men om du har effektive og gode verktøy i møte med en svært lønnsom industri.
Hva betyr det at algoritmer styrer sosiale medier? Hvordan kan du stole på en video på YouTube? Hvordan skal vi stille oss til influensere som kilder? I en verden der det går fort er det lett å ikke ta seg den ekstra tiden det tar å være kildekritisk.
Skolen skal dekke et stort og viktig samfunnsmandat. Læreplanene legger de lange linjer for hvordan det skal jobbes og hvilke tema som skal dekkes i skolen. Forrige gang nye læreplaner ble lansert i norsk skole var i 2006. Da hadde ikke den første Iphonen kommet enda og sosiale medier var helt i startgropen.
I Fagfornyelsen, som ble tatt i bruk denne høsten, er kritisk tenkning løftet opp i selve kompetansebegrepet. Med sin sentrale plass i de nye læreplanene understrekes viktigheten av at skolen jobber med kildekritikk.
Samtidig er den raske utviklingen som skjer i medieverden en utfordring for skolen, for hvordan kan vi sikre at lærerne har tilgang til læringsressurser som reflekterer en virkelighet elevene kjenner seg igjen i?
Høsten 2019 sørget midler fra Sparebankstiftelsen DNB og Fritt ord for at Faktisk.no kunne starte skoleprosjektet Tenk med tre lærere på laget. Vi forstod at tilgangen på oppdatert kunnskap og læremidler er avgjørende for å møte behovet for bedre kildebevissthet og kritisk mediebruk blant ungdom. Det ønsket vi å gjøre noe med.
Med utgangspunkt i faktasjekkerteknikker har Tenk utviklet læringsressurser som Stanford History Education Group har dokumentert fungerer for å utvikle strategier for kildebevisshet og kritisk mediebruk. Til nå har Tenk nådd over 60 000 elever og møtt 2000 lærere, bibliotekarer og andre som jobber med skole og utdanning. I møte med de som jobber med skole og utdanning blir Tenk svært godt tatt i mot.
Flere lærere gir uttrykk for at de endelig får tilgang til verktøy og undervisningsopplegg som gjør dem i stand til å møte det enorme behovet som de ser.
Heldigvis har ledende politikere og regjeringen sett behovet for å satse på kildebevissthet og kritisk mediebruk i skolen. En ting er den sentrale plassen det har fått i Fagfornyelsen. En annen er økt satsing på digitale læringsmidler, hvor også støtte til Tenk har fått plass i forslaget til statsbudsjettet for 2021. Denne vil gjøre det mulig å fortsatt følge utviklingen på feltet og gi lærere og skolen oppdatert kunnskap til bruk i klasserommet gjennom aktuelle og fritt tilgjengelige læringsressurser på nettsidene tenk.faktisk.no.
Det er mange gode og engasjerte lærere som ser utfordringen med at ungdom i norsk skole mangler gode strategier for å avgjøre troverdigheten til en kilde. Det er et evig kappløp mot de som sprer desinformasjon og falske nyheter. Nå er grunnlaget i læreplanene på plass. Det må følges opp med at vi sikrer lærerne kunnskap og aktuelle læringsressurser.
Dette vil koste, men innsats vil betale seg både med et levende demokrati og bedre resultater på PISA-undersøkelsene i fremtiden.
Publisert:
27.10.20 i VG