Hvert år får 300 norske kvinner livmorhalskreft, og mellom 70 og 90 dør av sykdommen. Uten Livmorhalsprogrammet hadde tallet vært høyere. Men hvor presis er egentlig testen?
Nylig fortalte TV 2 historien om 28 år gamle Maren som har livmorhalskreft. Da hun først testet seg for livmorhalskreft gjennom screeningprogrammet, fikk hun vite at alt var i orden, men at prøven var feiltolket. Nå er Maren dødssyk. Dessverre er hun ikke alene om å få feiltolket sin celleprøve.
Blant andre NRK, Rana blad og iFinnmark har tidligere skrevet om lignende tilfeller der unge kvinner har fått påvist livmorshalskreft etter først å ha fått et negativt prøvesvar.
Dette har fått mange til å lure på om prøvesvaret er til å stole på.
I Norge er det Kreftregisteret som har ansvaret for Livmorhalsprogrammet. Ifølge dem er det bare én til to av 10 000 kvinner med negativ celleprøve som likevel utvikler livmorhalskreft før neste anbefalte undersøkelse. Samtidig forteller TV 2 at av de som har fått påvist livmorhalskreft i aldersgruppen 25-34 år, har 50 prosent av disse fått celleprøvene sine feiltolket.
Hvor godt klarer egentlig celleprøven å fange opp livmorhalskreft?
Bommer halvparten?
– Det er ikke sånn at femti prosent av alle prøvene som analyseres er feil, sier overlege Sveinung Sørbye ved UNN. Han er ekspert på screening av livmorhalskreft, og bidrar i TV 2s dokumentar.
– Statistikken viser helt tydelig at bare 1-2 av 10 000 av de med normal celleprøve utvikler livmorhalskreft før neste celleprøve, sier Sørbye.
Tallet er lavt fordi livmorhalskreft er en sjelden sykdom – de aller, aller fleste som tar en celleprøve, er friske. Hvert år tas det rundt 400 000 livmorhalsprøver som rapporteres til Livmorhalsprogrammet. Rundt 90 000 av prøvene tas i aldersgruppen 25–33 år.
Hvert år får rundt 300 norske kvinner livmorhalskreft, og mellom 70 og 90 dør av sykdommen.
Samtidig: Det stemmer at halvparten av de som har fulgt screeningprogrammet og fått påvist livmorhalskreft, har fått beskjed om normal celleprøve tidligere.
Dette viser tallene
De ferskeste tallene fra Livmorhalsprogrammet er fra 2021:
- I 2021 fikk 277 kvinner mellom 25 og 69 år livmorhalskreft.
- Av disse 277 hadde 104 kvinner tatt livmorhalsprøve i programmet. Bare litt over 40 prosent av dem som fikk diagnosen, hadde altså tatt celleprøve.
- 54 av de 104 kvinnene som fikk kreft og hadde tatt celleprøve inntil tre og et halvt år tidligere, fikk beskjed om at de hadde en normal celleprøve. Litt over halvparten av de kreftrammede kvinnene som hadde tatt prøve, hadde altså fått beskjed om at prøven var normal før de fikk diagnosen.
Slik ser det ut for de yngste kvinnene som er omfattet av Livmorhalsprogrammet:
- I den yngste aldersgruppa, i alderen 25–33, var det 51 kvinner som fikk livmorhalskreft i 2021.
- Av disse hadde 22 kvinner tatt prøve. Rundt halvparten hadde altså ikke tatt celleprøve.
- 14 av de 22 som hadde tatt celleprøve, og senere fikk kreft, hadde fått svar om normal celleprøve.
Hvis man ser på nytt på prøvene fra de som fikk “normalt” svar på celleprøven og senere utviklet kreft, viser det seg at rundt 30-40% av dem er feiltolket, mens resten faktisk ikke har noen celleforandringer. Det betyr at for disse 30-40% er svaret feiltolket, mens andre kvinner mener Kreftregisteret at har hatt en så aggressiv utvikling av kreften at det ikke var unormale celler der da de sjekket seg, eller har fått tatt prøven feil.
Hvis prøven oppdager en celleforandring, får kvinnen tilbud om en operasjon der man fjerner en del av livmorhalsen og disse unormale cellene. Totalt gjøres det rundt 7000 slike operasjoner hvert år.
– Disse celleforandringene vil gå over av seg selv hos cirka ni av ti kvinner. Men siden vi ikke vet hvilke kvinner som utgjør tiendedelen som får kreft, får alle tilbud om behandling, forklarer Sørbye.
I dag sjekkes prøver fra kvinner under 30 år manuelt, mens de fra 30 til 69 år blir sjekket i en maskin som ser etter HPV-viruset. Fra 1. juli i år skal alle kvinner ned til 25 år få denne testen når de screenes. Dette vil kunne redusere antall krefttilfeller i denne aldersgruppen med opptil 44 tilfeller hvert år, skriver Kreftregisteret på sine nettsider.
Både dette, og HPV-vaksinen, vil være med på å forebygge livmorhalskreft.
– Det første kullet med jenter som fikk HPV-vaksine er nå fylt 25 år. Vi forventer derfor å se en kraftig nedgang i antallet kvinner med livmorhalskreft i årene som kommer, sier Sørbye.
Siden det tar mange år fra HPV-smitte til utvikling av kreft, vil vi ikke se full effekt av vaksinen før år 2039, når de første vaksinerte kvinnene er blitt 40 år.
Dette er en forkortet versjon av artikkelen Kan man stole på livmorhalsprøven? som ble publisert på Faktisk.no. Det er Tenk som har stått for omskrivingen.