Introduksjon til konflikt og kriser

I en konflikt eller en krise kan det oppstå usikkerhet rundt informasjon. Opplysninger man får, kan være motstridende, og til og med feil. Hvem du oppsøker og lytter til i en slik situasjon, påvirker hvilken informasjon du har tilgang til.

Det er lurt å ha noen kilder du vanligvis bruker og kjenner godt, som du også kan bruke i en krisesituasjon. Da kjenner du til avsenderen og kan vurdere hvor egnet kilden er i den aktuelle situasjonen. Samtidig er det lurt å huske på at alle kan ta feil, spesielt i den første fasen av en krisesituasjon.

Korrekt og oppdatert informasjon er viktig for å unngå spekulasjoner og frykt. Offisielle myndigheter i Norge etterstreber å gi riktig og balansert informasjon. I mange krisesituasjoner kan dette være et godt utgangspunkt for informasjonsinnhentingen. Myndighetene kan også dele viktig informasjon gjennom pressemeldinger, som videreformidles av mediene.

Sann informasjon finnes sjelden bare ett sted, og i krisesituasjoner er det spesielt viktig å undersøke flere kilder. En av funksjonene mediene har, er å gjøre viktig informasjon tilgjengelig for flest mulig. Norske redaktørstyrte medier er også forpliktet gjennom Vær varsom-plakaten til å verifisere informasjonen de får fra sine kilder. Dette skal sikre at de gir korrekt informasjon. Norge har et stort utvalg redaktørstyrte medier på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

I en krise oppstår det ofte feilinformasjon, fordi det er mye som skjer og mange som deler informasjon de har tilgjengelig, uten å verifisere den først.

Under koronapandemien var det for eksempel mange som skrev på sosiale medier at kokt vann kunne kurere virussykdom. Dette var feil, men påstanden fortsatte å sirkulere lenge etter at den var avkreftet av fagpersoner. Når man har et sterkt ønske om mer informasjon, og man stoler på den man får informasjonen fra, er det vanskelig å være kildekritisk. Når mye feilinformasjon sirkulerer, blir det mye vanskeligere å finne troverdig informasjon i en krisesituasjon.

I en konflikt forekommer det også gjerne desinformasjon. Én av utfordringene med å avsløre desinformasjon, er at den i noen tilfeller kan ta utgangspunkt i fakta, men fremstiller det slik at det etterlatte inntrykket likevel blir feil. Desinformasjon er designet for å påvirke deg eller så tvil om hva som er sannheten, og brukes for å skape forvirring og usikkerhet.

Et eksempel på dette ser vi i den pågående krigen i Ukraina, der Russland hevder at Ukraina er styrt av nynazister. Selv om det finnes nynazister i Ukraina, som i mange andre land, stemmer det ikke at Ukraina er infisert av nynazister. Slike påstander fremmes både for å forvirre folket i Ukraina, og også de som støtter Ukraina.

I kriser og konflikter er det stort behov og interesse for informasjon, og mange oppsøker sosiale medier for å få og dele oppdateringer. Man kan oppleve at feeden oversvømmes av kriserelatert innhold, der ny og gammel informasjon flyter sammen med fakta, rykter, og feilinformasjon

Sosiale medier tilbyr gjerne raskere oppdateringer og annet innhold enn redaktørstyrte medier eller andre kanaler. Dette kan gjøre dem til fristende informasjonskilder. Man bør likevel være forsiktig med å ta store avgjørelser basert utelukkende på informasjon fra sosiale medier. Sørg for å sjekke flere ulike kilder, og undersøk avsenderen bak informasjonen.

Mange influensere og organisasjoner oppfordrer alle til å bruke stemmen sin og uttale seg om viktige saker, som for eksempel krigen i Midtøsten. Selv om sosiale medier gir oss verdifulle muligheter til å ytre oss, er det viktig å huske på at ingen har plikt til å ytre seg eller ta side i konflikter eller kriser.