Konspirasjonsteorier og nyhetshendelser

90 min

Med utgangspunkt i eksplosjonen i Beirut i 2020 lærer elevene om hvordan man kan møte konspirasjonsteorier og usikker informasjon.

Hjemmeskole
Diskusjon

Forberedelse

Se gjennom elevsiden og forbered deg på å dele den med elevene. Les gjerne artikkelen fra Journalisten selv på forhånd.

Gjennomføring

Introduser temaet for timen og hva du ønsker at elevene skal ha lært i løpet av økten:

  • Hva er konspirasjonsteorier?
  • Hvordan kan konspirasjonsteorier oppstå?
  • Hvordan kan konspirasjonsteorier påvirke nyhetsbildet?
  • Hvordan kan vi møte konspirasjonsteorier?

Elevene gjør oppgave 1

Elevene ser introduksjonsfilmen om hva en er, og diskuterer spørsmålene. La dem snakke sammen i par eller liten gruppe.

Hva er en konspirasjonsteori? (3:04)

Elevene gjør oppgave 2

Elevene leser artikkelen om eksplosjonen i Beirut 4. august 2020 individuelt.

Elevene gjør oppgave 3

Elevene jobber i små grupper for å svare på spørsmålene. Oppsummer gjerne med en klasseromsdiskusjon etterpå.

Elevene gjør oppgave 4

Elevene skal lage en plakat om Libanon eller Beirut. La gjerne elevene jobbe i par. Tidsrammen på fordypningsoppgaven kan du tilpasse din elevgruppe.

Avslutning

Om dere har tid, la gjerne elevene presentere plakatene sine.

Som en avslutning på økta, kan det være fint å ta opp målene for økta og la elevene komme med innspill:

  • Hva er konspirasjonsteorier?
  • Hvordan kan konspirasjonsteorier oppstå?
  • Hvordan kan konspirasjonsteorier påvirke nyhetsbildet?
  • Hvordan kan vi møte konspirasjonsteorier?

Alternativer

Kompetansemål

  • KRLE 10. trinn

    Sammenligne og vurdere kritisk ulike kilder til kunnskap om religioner og livssyn.

  • Norsk Vg1 SF

    Bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte.

  • Norsk 10. trinn

    Utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon.

  • Medier og kommunikasjon

    Reflektere over hvordan individet og samfunnet påvirkes av kommunikasjon gjennom ulike medier.

  • Medie- og informasjonskunnskap Medie- og informasjonskunnskap 1

    Reflektere over mediebruk og vurdere korleis sosiale medium, og andre medium, kan påverke haldningar, identitet og sjølvforståing.

  • Medie- og informasjonskunnskap Medie- og informasjonskunnskap 1

    Reflektere over konsekvensar av uklare skilje mellom journalistikk og andre medieuttrykk.

  • Medie- og informasjonskunnskap Medie- og informasjonskunnskap 1

    Reflektere over konsekvensar av uklare skilje mellom journalistikk og andre medieuttrykk.

  • Medie- og informasjonskunnskap Medie- og informasjonskunnskap 1

    Finne, vurdere og bruke kjelder.

  • Medie- og informasjonskunnskap Medie- og informasjonskunnskap 2

    Analysere forskjellige medieforteljingar og reflektere over samanhengar mellom form og innhald.

Tverrfaglige temaer

  • Demokrati og medborgerskap
  • Folkehelse og livsmestring