The great replacement

60-90 min

Denne konspirasjonsteorien dukker opp i stadig flere dramatiske hendelser knyttet til terror. Hva går den ut på, og hvordan kan vi møte den?

Sist oppdatert 7. nov. 2022.

Forberedelse

Se gjennom elevsiden og artikkelen, og gjør deg klar til å dele ut disse til elevene. Lag par som elevene kan jobbe i.

Elevside: The great replacement

Gjennomføring

Introduser temaet for timen og hva du ønsker at elevene skal ha lært i løpet av økten.

Hva handler de ulike konspirasjonsteoriene knyttet til innvandring om?
Hvordan påvirker slike konspirasjonsteorier samfunnsdebatten?
Hvordan kan vi bruke troverdige kilder til å imøtegå konspirasjonsteorier?

Felles klassediskusjon

Spør elevene hva de forbinder med hver av disse konspirasjonsteoriene.

The great replacement
Eurabiateorien
Akselerasjonsteorien

Elevene gjør oppgave 1

Elevene leser artikkelen "The great replacement". Alternativt kan du lese den høyt.

Elevene gjør oppgave 2

Elevene diskuterer spørsmålene i par.

Ta hvert spørsmål opp i fellesskap før elevene går videre.

A)

Oppsummer muntlig hva de tre konspirasjonsteoriene handler om:

The great replacement

Teorien går ut på at det føres en bevisst politikk for å erstatte den hvite befolkningen i Europa og Nord-Amerika med ikke-europeiske innvandrere. Dette skal skje med stor innvandring, eller at innvandrerne får flere barn og slik kommer i flertall. Konspirasjonsteorien har lenge versert i høyreekstreme miljøer og har inspirert til flere terrorangrep særlig i USA.

Eurabia-teorien

Denne teorien retter seg først og fremst mot Europa. Teorien spiller på at Europa er under islamisering gjennom at europeiske politikere gir etter for krav fra muslimer, gjerne fra fra arabiske land, om å tilrettelegge samfunnet for deres religion og kultur. En frykt er at denne endringen fører til at de hvite blir erstattet av ikke-vestlige innvandrere

Akselerasjonsteorien

Tanken bak “akselerasjonsteorien” er at vi nærmer oss et punkt der den hvite befolkningen er i mindretall. For å unngå dette, legger konspirasjonsteorien opp til en “rasekrig” som må utløses så snart som mulig, mens de hvite fremdeles er i flertall. Ved å angripe ikke-vestlige innvandrere, ønsker de å utløse en krig mellom folkegrupper basert på hudfarge og kultur. Målet er at krigen skal rense Europa og Nord-Amerika for ikke-europeiske innvandrere og muslimer

Elevene gjør oppgave 3

Elevene skal bruke SSB sin side med statistikk om innvandring når de svarer på spørsmålene under.

Link: SSB sin faktaside om innvandring Link: Podcast: Rabbit hole

D)

Hvorfor tror du noen likevel tror på disse konspirasjonsteoriene?

Her kan det også være mange mulige forklaringer. Det er ikke sånn at enten så tror du på konspirasjonsteorier eller så tror du ikke. De fleste av oss kan bli påvirket av konspirasjonsteorier. I mange tilfeller er dette ikke farlig, men den informasjonen vi møter påvirker våre valg. Derfor er det viktig å være klar over hva vi får med oss.
Et eksempel på konsekvenser på hvordan en påvirkes er podcasten "Rabbit hole" fra New York Times, som er lenket øverst i denne oppgaven, under linken til SSB. Særlig episode to, "Looking down", kan gi interessante perspektiv å ta med seg inn i klasserommet.

Noen momenter til spørsmålet kan være:

Har møtt andre personer eller er i et miljø som en stoler på som fremmer syn som inneholder konspirasjonsteorier eller baserer sin kunnskap på kilder med manglende faglig tyngde. (feks. påvirket av en vennegjeng eller en forening, men kan også være at en møter personer på en server/YouTube eller liknende.)
Frykten for det ukjente/følelse av å bli fremmedgjort/avmakt.
Personlige negative opplevelser som bygger opp under frykten for innvandring. Dette kan være høyst reelle opplevelser, som skaper sterke følelser i møte med tørre fakta.
Ensidig informasjon i feeden eller i nærmiljøet slik at en kun får en type informasjon.
Sosiale medier og internett. Hvis man først er litt skeptisk til innvandring, er det lett å komme i et miljø der alle er skeptiske, og få mer av innholdet som bekrefter denne skepsisen. Dette kan føre til at meningene og holdningene man har, blir forsterket av miljøet rundt seg. Algoritmene kan forsterke meningene man har. Hvis det eneste man får opp i sosiale medier, er innvandrerkritisk innhold, er man mer tilbøyelig til å mene det samme selv.

Avslutning

Ta opp målene for timen og diskuter i plenum:

Hva handler de ulike konspirasjonsteoriene knyttet til innvandring om?
Hvordan påvirker slike konspirasjonsteorier samfunnsdebatten?
Hvordan kan vi bruke troverdige kilder til å imøtegå konspirasjonsteorier?

Alternativer

Kompetansemål

Historie Vg3
Reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust.
- Mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid
Norsk Vg2 YF
Bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte.
- Kritisk tilnærming til tekst
Samfunnskunnskap Vg1/Vg2
Vurdere årsaker til og tiltak som kan førebyggje rasisme, diskriminering og hatefulle ytringar, og drøfte grensene for ytringsfridommen.
- Undring og utforsking
- Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
- Medborgarskap og berekraftig utvikling

Tverrfaglige temaer

Demokrati og medborgerskap