Definisjon
Faktasjekk kan defineres både som en sjanger i journalistikken og som en journalistisk metode. I dette kurset skal du lære å ta i bruk faktasjekk som verktøy. Det gjøres ved å bruke noen av de journalistiske metodene fra faktasjekk. Samtidig er det også nyttig for deg som bibliotekar å kjenne til faktasjekk som sjanger.
Faktasjekk er en sjanger i journalistikken, som ettergår påstander som har blitt ytret i samfunnet. Faktasjekk handler om å ettergå påstander for å vurdere om de er sanne eller usanne. Det gjøres ved å bruke kilder som er anerkjent på det fagfeltet som påstanden er knyttet til. En faktasjekk viser tydelig frem hvilke kilder og metoder som er brukt for å komme til en konklusjon. På den måten kan leseren selv ettergå den jobben faktasjekken har gjort. Slik kan leseren selv ta stilling til konklusjonen faktasjekken gir.
Faktasjekk som verktøy henter mye inspirasjon fra de journalistiske metodene. Faktasjekk som verktøy handler om at du personlig undersøker om noe er sant eller usant. Når du selv faktasjekker en påstand for å undersøke om den stemmer eller ikke, trenger du ikke jobbe like systematisk og gjennomsiktig som en journalist ville gjort. Det er strengt tatt ikke nødvendig å skriftliggjøre arbeidet og komme med noen konklusjon, siden det ikke er noen som skal ettergå arbeidet ditt.
Hva kan faktasjekkes?
Det er sentralt at det som faktasjekkes, er en faktapåstand. Påstander som ytrer en mening, kan være gode bidrag til den offentlige debatten, men kan ikke faktasjekkes. Dette gjelder også når vi bruker faktasjekk som metode. Det er for eksempel kun første setning i dette utsagnet som kan faktasjekkes: “Temperaturen på jorden stiger for hvert år som går. Det må vi gjøre noe med”.
Hvorfor faktasjekk?
Faktasjekk har eksistert som egen sjanger i mange år, men ble satt på dagsordenen i forbindelse med valget av Donald Trump som president i USA i 2016. Da eksploderte bruken av begrepet falske nyheter i samfunnsdebatten. Dette skapte for mange et inntrykk av at sannheten var usikker og vanskelig å finne. Ved å aktivt fremme faktasjekk, ønsker man å skape et debattklima i samfunnet der både politikere og samfunnsdebattanter anser det som viktig å fremme påstander basert på fakta og unngå konspirasjonsteorier, feilinformasjon, mistillit og polarisering av debatter.
Mange faktasjekkerorganisasjoner og redaksjoner verden over er tilsluttet det internasjonale faktasjekkernettverket "The International Fact-Checking Network" (IFCN). Gjennom å være medlem av IFCN forplikter medlemmene seg til å følge den internasjonale standarden for faktasjekkere, kalt "Code of principles". Denne standarden stiller krav til at faktasjekkerorganisasjonene skal være åpne om kildebruk, metoder og finansiering, og til at faktasjekkene skal være upartiske og rettferdige. Faktisk.no er Norges eneste faktasjekkerorganisasjon, og er også Norges eneste medlem av IFCN.
Hvis du prøver å finne svar på en påstand og finner en faktasjekk som er gjort av en IFCN-organisasjon, kan du dermed anse dette som en troverdig kilde til informasjon.