Ordbok

Her finner du definisjoner på ord og uttrykk som kan være nyttige i forbindelse med kritisk mediebruk og undervisning. Definisjonene er tilpasset elever på ungdomsskole- og videregåendenivå.

A

AI: AI (Artificial Intelligence) kalles for kunstig intelligens på norsk. Kunstig intelligens brukes om programmer som er trent opp til å gjøre oppgaver uten at mennesker er involvert, for eksempel generere bilder, skrive tekst eller utføre andre komplekse oppgaver. Alt kunstig intelligens produserer, har utgangspunkt i informasjonen som programmet har fått i forkant. Eksempler på slike programmer er ChatGPT, som lager tekst, og DALL-E, som lager bilder, ut fra en tekstbeskrivelse som brukeren gir.
AI slop: «AI slop» henviser til innhold generert av kunstig intelligens i sosiale medier, i kunst, bøker og søkeresultater. Ofte uønsket. AI slop kan minne om et mer kjent og engelsk begrep, nemlig spam.
Agenda: Agenda er hensikten eller baktanken ved noe. Informasjon kan komme med flere agendaer. Reklame kan for eksempel ha som agenda å få deg til å le, opplyse deg og få deg til å kjøpe noe.
Aktør: En person eller gruppe som er deltagende på et bestemt område. For eksempel er Arbeiderpartiet en aktør i norsk politikk.
Algoritme: Oppskriften en app, et program eller en maskin bruker for å gjøre en oppgave eller løse et problem. Et eksempel på en slik oppgave er å bestemme hvilke videoer du skal få opp på TikTok, og i hvilken rekkefølge.
Attentat: Et angrep eller et forsøk på et angrep på en offentlig person eller institusjon.
Avis: En avis er en regelmessig publikasjon som blant annet inneholder nyheter, artikler, kunngjøringer og annonser.
Avsender: En som formidler informasjon til en mottaker. Når vi snakker om kildekritikk, har vi ofte fokus på kun informasjonen, men i mange tilfeller lærer vi mye om informasjonens troverdighet gjennom å undersøke avsenderen.

C

ChatGPT: ChatGPT er en avansert tekstgenerator, og fremstår veldig kunnskapsrik. Den er trent gjennom kunstig intelligens, med svært store mengder tekst fra internett. Den fremstår som svært kunnskapsrik, men den er først og fremst laget for å generere setninger som føles naturlig for oss å lese. Derfor kan vi fort oppleve å få servert feil informasjon på en svært selvsikker måte.
Chatbot: En chatbot er et program som simulerer én side av en samtale. Chatboten kan ha ferdig formulerte svar som blir brukt som respons på bestemte spørsmål eller nøkkelord, eller være basert på en stor språkmodell (ofte ChatGPT) for å ta imot mer komplekse spørsmål og komme med mer komplekse svar. Felles for alle chatboter er at det ikke er noen mennesker som sitter i den andre enden og kontrollerer innholdet fortløpende.

D

Debattant: Deltaker i en debatt eller diskusjon
Debunke: Å finne tilstrekkelig informasjon til å slå fast at en påstand eller et utsagn ikke stemmer.
Deepfake: En type KI-generert innhold, der lyd, bilde og/eller video etterligner en ekte person.
Demokrati: En styreform der folket bestemmer hvordan landet skal styres gjennom å velge representanter som vedtar lover og finner politiske løsninger på samfunnsspørsmål.
Desinformasjon: Systematisk og bevisst feilinformasjon
Diktatur: En styreform der én person eller en gruppe mennesker styrer samfunnet. Et diktatur begrenser rettighetene til befolkningen.

E

Egnet: Passende
Ekkokammer: En gruppe der de fleste mener det samme. Du møter et «ekko» av dine egne meninger, og vil ikke få innspill fra andre som mener noe annet enn deg.
Ekstremisme: Ekstreme forestillinger eller handlinger der vold blir sett på som et akseptabelt middel til å tvinge gjennom dramatiske samfunnsendringer for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.

F

Fakta: Beskriver hendelser og fenomener som enten er godt kjent eller er logisk bevist at stemmer.
Faktapåstand: En faktapåstand hevder at noe er fakta. Den kan være sann eller usann.
Faktasjekk: Å undersøke påstander for å vurdere om informasjonen som presenteres, er sann eller usann. Man bruker kilder som er kjent for å være kunnskapsrike på området informasjonen handler om.
Faktisk.no: Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.
Falsk nyhet: Er nyhetslignende saker som fremstår som ekte, men som helt eller delvis er basert på løgn, eller som har utelatt informasjon for å skape en bestemt vridning.
Feed: En liste med informasjon, gjerne i sosiale medier, som ofte er tilpasset mottakeren. Kalles også for strøm.
Feilinformasjon: Informasjon som er feil, mangelfull eller misvisende, uten at man vet hensikten bak.
Feilslutning: En type usaklig argumentasjon. Du forveksler sammenfall og sammenheng. At noe kan sees samtidig, betyr ikke at det ene er årsak til det andre.
Filterboble: En begrensning på hva slags type informasjon man får opp i feeden sin og i søkemotorer, basert på personlig tilpassing.
Forum: Et sted der noe diskuteres.
Følgere: Personer eller kontoer som følger eller støtter en konto, profil eller person.

G

Googlesøk: Et søk med verdens største søkemotor på internett. Kan også kalles å google noe.
Grafisk fremstilling: En visuell måte å vise tallbasert informasjon og sammenhenger på. Vanlige grafiske fremstillinger er søylediagram, linjediadram og sektordiagram.
Gravejournalistikk: En sjanger innenfor journalistikken som kan beskrive et stort og langvarig arbeid. Journalistene jobber systematisk og med bestemte metoder for å avdekke ny informasjon som kan være vanskelig eller tidkrevende å få tak i.
Guild: Laug, gruppe eller forening av spillere i et dataspill.

H

Heating: Når ansatte hos Tiktok manuelt går inn og fremmer enkeltvideoer i appen (“heater” innholdet), uten at det opplyses om det. Dette gjør at videoer kan ha høyere seertall enn de ellers ville hatt.
Heating: Når tilsette hos TikTok manuelt går inn og fremmer enkeltvideoar i appen («heatar» innhaldet), utan at det blir opplyst om det. Dette gjer at videoar kan ha høgare sjåartal enn dei elles ville hatt.
Hypotese: I vitenskapelig metode brukes hypotese som begrep på en påstand som en tror stemmer før en tester det ut i et forsøk eller studie.

I

Ideologi: En idé eller tankegods om hvordan et samfunn bør styres. Inneholder politiske, filosofiske og/eller religiøse idéer om hvordan samfunnet bør forstås og organiseres. Et eksempel på en ideologi er nazisme.
Influenser: En som jobber med å påvirke andres holdninger og handlinger. En influenser tjener ofte penger på å fronte ulike produkter på kontoene sine.
Informasjonsforurensning: Når store mengder informasjon blir spredt slik at det blir vanskelig å finne den informasjonen du er ute etter. Kan være både feilinformasjon, desinformasjon og skadelig informasjon.
Innholdsmarkedsføring: En reklame for et produkt som skal ligne mest mulig på innholdet som ellers er publisert på plattformen.
Instagram: En fotodeletjeneste og sosialt medium som startet opp i 2010.
Interesseorganisasjon: En organisasjon som har som hovedmål å fremme interessene til sine medlemmer.

J

Jodel: En app som ble laget i Tyskland og lansert i oktober 2014. Gjennom appen kan du dele eller se tekster eller bilder til brukere i nærheten. Jodel ble egentlig laget for studenter slik at de kunne få oversikt over hva som skjedde på høgskolen eller universitetet. Alle brukerne av appen er anonyme.
Journalist: En person som samler informasjon, sjekker at det er korrekt og formidler denne gjennom redaktørstyrte medier.

K

KI: KI står for kunstig intelligens. Det brukes om programmer som er trent opp til å gjøre oppgaver uten at mennesker er involvert, for eksempel generere bilder, skrive tekst eller utføre andre komplekse oppgaver. Alt kunstig intelligens produserer, har utgangspunkt i informasjonen som programmet har fått i forkant. Eksempler på kunstig intelligens er ChatGPT, som lager tekst, og DALL-E, som lager bilder, ut fra en tekstbeskrivelse som brukeren gir.
KI-generert: Innhold (bilder, tekst, lyd, video) som er laget av programmer og verktøy basert på kunstig intelligens. Eksempler er bilder laget med DALL-E og tekst skrevet av ChatGPT.
Kilde: Opphav til informasjon, for eksempel aviser, nettsteder, skolebøker og personer.
Kildebevissthet: Kildebevissthet handler om å kritisk vurdere informasjon og ta bevisste valg knyttet til hvilke kilder vi henter informasjon fra i hvilke sammenhenger. Kildebevissthet innebærer både kildekritikk og kildetillit.
Kildekritikk: Det handler om å vurdere kritisk om informasjonen du får er til å stole på. Her kan du vurdere troverdigheten til kilden som kommer med informasjonen og sammenlikne informasjonen du får med informasjon fra andre kilder som du har.
Kildekritikkens dag: En dag med fokus på kildekritiske ferdigheter. Datoen for kildekritikkens dag er 13. mars, og dagen har sitt opphav i Sverige.
Kildetillit: Kildetillit handler om å være oppmerksom på hva som gjør at du stoler på en kilde. Kildetillit er en visshet om at noen kilder har et bedre faglig grunnlag enn andre og derfor er mer troverdige. For eksempel kan dette gjelde værmelding, helseinformasjon og nyheter. Det er altså ikke en ukritisk tilnærming til kilder.
Kjeldetillit: Kjeldetillit handlar om å vere merksam på kva som gjer at du stoler på ei kjelde. Kjeldetillit er ei forvissing om at nokre kjelder har eit betre fagleg grunnlag enn andre og derfor er meir truverdige. Til dømes kan dette gjelde vêrmelding, helseinformasjon og nyheiter. Det er altså ikkje ei ukritisk tilnærming til kjelder.
Kommentar: Innlegg i kommentarfelt som uttrykker en mening eller en holdning.
Kommersiell aktør: En aktør er en enkeltperson, gruppe, selskap eller organisasjon. En kommersiell aktør tjener penger på tjenester, produkter eller arbeid.
Konspirasjonsteori: Historier som forsøker å forklare noe som skjer i samfunnet. Historiene er ofte spennende, sjokkerende og kan spille på noen faktiske hendelser, men konklusjonen er ofte feil. Ofte spiller konspirasjonsteorier på frykt og mistillit.
Kortprat: Aktivitet der gruppa trekker kort fra en bunke, og prater sammen om temaet eller spørsmålet på kortet.
Kritisk: Granskende og vurderende.
Kulturmarxisme: En generell betegnelse på liberal og/eller venstreorientert politikk i vestlige samfunn. I høyreorienterte miljøer er begrepet tatt i bruk siden 1990-tallet.

L

Ledetekst: En ledetekst, eller prompt, er en skriftlig instruks med en bestilling eller oppgave som gis til generativ kunstig intelligens.
Like: Hjerte eller tommel opp på et innlegg i sosiale medier.
Løgnfabrikk: Nettsteder og Facebook-grupper som sprer oppdiktede historier som de selv vet ikke er sant. Motivet er som regel å tjene penger på annonseinntekter fra folk som klikker på sakene.

M

Manifest: En tekst eller erklæring. Den inneholder gjerne forklaringer på hvilke prinsipper som gjelder for en ideologi, en handling eller et tankesett.
Manipulert bilde: Et bilde som er fikset på ved hjelp av digitale verktøy.
Maskinlæring: En gren innen informatikk. Maskinlæring er når en maskin eller et program bruker data til å lære og endre på seg selv. Algoritmene i sosiale medier, anbefalinger på Netflix og talegjenkjenning på mobilen baserer seg alle på maskinlæringsmodeller.
Mediehus: Består av en redaksjon som publiserer innhold på flere plattformer, for eksempel både skriftlig og via video. Eksempler er NRK og VG.
Meme: Ofte et bilde med tekst, som skal forstås sammen. Innholdet er gjerne humoristisk og spiller på gjenkjennelighet, og kan derfor kreve en viss tilhørighet for å tolkes korrekt. Memes sprer seg raskt og bredt, særlig via internett og sosiale medier.
Mening: En mening er en idé, vurdering eller påstand om hvordan noe er, og er personlig og subjektivt.
Menneskerettigheter: Grunnleggende rettigheter alle har, uavhengig av kjønn, alder, religion, legning og nasjonalitet.
Mottaker: En person, firma eller lignende som tar imot noe fra en avsender.

N

Nazisme: En politisk ideologi som ønsker en sterk nasjonalstat med diktatorisk makt, og ønsker å begrense demokratiet. Nazismen mener at hvite mennesker er mest verdt og dømmer mennesker ut fra rase.
Nyhet: Beskrivelse av hendelser med nyhetsverdi, for eksempel en noe som er aktuelt, sensasjonelt eller en konflikt.
Nærlesing: Nærlesing handler om å lese en tekst nøye. Når vi nærleser jobber vi grundig med en tekst og fordyper oss i hva den kommuniserer og på hvilken måte.
Nøyaktig: Helt korrekt, presis

O

Objektiv: Upartisk, nøytral, saklig, motsatte av subjektiv
Omvendt billedsøk: Dersom du finner et bilde i en artikkel som du ønsker å sjekke opprinnelsen til, kan du ta skjermdump av bildet og velge "søk på bilde" i søkemotoren du bruker. Da vil du få opp hvor bildet har vært publisert før.
Ordskifte: Det å utveksle ord, en debatt eller diskusjon.

P

PFU: Står for Pressens faglige utvalg og er en ordning for å sikre at norske medier følger lover og regler fastsatt i Vær varsom plakaten.
Personangrep: En type usaklig argumentasjon. Du angriper din motstanders karakter og personlige egenskaper i et forsøk på å gjøre argumentet hens mindre verdt.
Polarisering: Polarisering betyr at motstridende meninger i et samfunn blir sterkere slik at det blir vanskeligere å diskutere og finne løsninger på tvers av standpunkt. Polarisering kan både brukes i politikk, men også mellom mennesker generelt.
Pressefrihet: Pressens rett til å publisere kritikk eller opplysninger uten at det er godkjent på forhånd av myndigheter eller andre kontrollorganer. Pressefrihet er et anerkjent prinsipp i demokratiske stater for å sikre ytringsfrihet for borgerne.
Pressemelding: En tekst som sendes til media for å spre informasjon med nyhetsverdi.
Produktplassering: En reklametype der produktet det reklameres for vises flere ganger i for eksempel serier, videoer eller filmer.
Propaganda: Bevisst manipulering av følelser og tanker for å få frem bestemte holdninger eller handlinger.
Publiseringsdato: Datoen der noe ble gitt ut, for eksempel en avisartikkel, et innlegg eller en bok.

Q

QAnon: QAnon er en konspirasjonsteori som påstår at eliten i USA skjuler sannheten og driver verden etter deres interesse. Q er en person som anonymt deler kryptiske meldinger i små poster kalt "Qdrops" på ulike plattformer. Q er en person som skal ha sikkerhetsklarering og derfor vet hva som virkelig skjer.

R

Radikal: Betegner en forandring eller endring fra det “vanlige”. Innenfor politikken brukes dette om de som ønsker raske og store forandringer i samfunnet.
Radikalisering: Prosess der en person i større og større grad godkjenner bruk av vold for å nå sine politiske eller religiøse mål.
Reaksjon: Svar på en påvirkning eller hendelse
Redaksjon: Avdeling i en mediebedrift som har ansvaret for innholdet i den informasjon som produseres eller formidles fra dem.
Redaktør: En fysisk person som treffer avgjørelse om innholdet i mediet eller deler av dette.
Redaktørstyrte medier: Medier som er styrt av en redaktør og som har forpliktet seg på reglene i Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten.
Representativt utvalg: Når man velger ut noen som skal svare på en spørreundersøkelse, og fordelingen mellom svarene blir tilnærmet likt som om man hadde spurt alle.
Respondent: Person som svarer på spørsmål i en undersøkelse eller meningsmåling.
Rettssikkerhet: Rettssikkerhet innebærer at vi skal være trygge på at ingen blir straffet for lovbrudd de ikke har begått, samtidig som de som har begått lovbrudd, faktisk får sin straff.

S

Sharenting: Sharenting er et sammensatt ord og omtaler foresatte som deler bilder og opplysninger om barna sine på sosiale medier (parent/sharing). Både i Norge og internasjonalt er sharenting et utbredt fenomen og innhold som deles kan være personopplysninger, videoer, bilder og annen type informasjon.
Sikkerhetsklarering: En form for bekreftelse fra staten på at man er pålitelig nok til å få vite hemmelig informasjon, for eksempel statshemmeligheter som har med Norges sikkerhet å gjøre.
Skadelig informasjon: Er en kategori i informasjonsforurensning. Det er sann informasjon som deles med hensikt å skade eller oppnå noe strategisk, økonomisk eller politisk. Eksempler er sladder og lekkasjer. Er det samme som malinformation på engelsk.
Slippery slope: En type usaklig argumentasjon. Du sa at hvis vi tillater at A skjer, så er det garantert at Z kommer til å skje. Derfor bør ikke A skje
SoMe: Forkortelse for Sosiale medier.
Sosiale medier: Sosiale medier er nettsider og apper hvor enkeltpersoner og bedrifter kan skape, dele og lese innhold. Man kan kommunisere med både enkeltpersoner og med et større publikum. Eksempler er Facebook og Snapchat.
Sportsvasking: Når et land bruker sportsarrangementer for å avlede den offentlige oppmerksomheten fra kritikkverdige forhold i landet.
Språkmodell: ChatGPT og MyAI er eksempler på språkmodeller. De er programmer som produserer tekst ut fra hva som er mest sannsynlig at er neste ord i en setning, ut fra hva du har spurt om og hva den har svart deg tidligere.
Stråmann: En type usaklig argumentasjon. Du feiltolker bevisst din motstanders argument, slik at det ble lettere å angripe.
Svindel: At noen lurer til seg penger eller verdier fra andre. Bedrageri er et annet ord for svindel.
Syntetisk innhold: Syntetisk innhold er for eksempel bilde, tekst eller lyd, som er automatisk generert. Ofte produseres dette av kunstig intelligens. Deepfake og tekst produsert av ChatGPT er eksempler på syntetisk innhold.

T

Terror: Bruk av vold for å skape frykt i et samfunn, og dermed påvirke politikk. Hensikten kan være å ramme sivile og skape frykt i en befolkning.
TikTok: En underholdningsapp der man kan se videoer som andre har lagt ut, og legge ut egne videoer på opptil 3 minutter. Man kan følge ulike brukere, og man kan velge om man er anonym eller ikke. Man kan ikke ha en "lukket" profil. Alle videoer man legger ut, deles med alle på plattformen. Algoritmer styrer hvilke videoer man får se, og de typene videoer man bruker tid på å se på, vil man få mer av.
Trollfabrikk: Trollfabrikk er et profesjonelt nettverk som jobber aktivt med å påvirke nettbrukere gjennom bruk av forvirrende informasjon på nett. Virkemidlene til trollfabrikkene kan være alt fra hatkommentarer til desinformasjon. Gjennom et nettverk av kontoer kan trollfabrikkene påvirke enkeltsaker eller ødelegge tilliten i et samfunn.
Troverdig: Ærlig, pålitelig, sikker, stø, verdig tillit
Tverrlesing: Å tverrlese er en teknikk for å lese kritisk der du fokuserer på avsender av informasjonen i stedet for innholdet i informasjonen. Tverrlesing er hentet fra det engelske uttrykket "lateral reading" som er beskrevet av Standford History group.

U

Urban legend: Urban legend eller Vandrehistorie er en ofte humoristisk, sjokkerende eller skremmende historie som utgis for å være sann, men som i virkeligheten (vanligvis) ikke er det og som har spredt seg i en muntlig form. Typisk urban legend: Krokodille i kloakksystemet, rotte i pizzaen eller killer clowns.

V

Varselbjeller: Et uttrykk man bruker når man finner tegn på at informasjonen man leser kan være feil, eller det er grunn til å være ekstra kritisk.
Viralnettsted: Nettsted som publiserer klikkvennlige saker som gjerne er hentet fra andre nettsteder. De velger saker som har populære temaer, som kjendisstoff, sport, dyrefilmer og andre ting som spiller på følelser, for at folk skal klikke seg inn og dele sakene videre. De tjener gjerne penger gjennom annonser, slik at hvert klikk gir dem fortjeneste.
Vær varsom-plakaten: De etiske reglene som norsk presse selv har bestemt skal gjelde for alt journalistisk innhold, enten det er publisert på papir, nett, radio eller TV. Både redaktører og journalister forplikter seg til å følge reglene.

Y

Ytringsfrihet: En grunnleggende frihet alle mennesker har til å uttrykke det de mener og ønsker uten å bli straffet, så lenge det ikke er hatefullt eller diskriminerende.