Falske nyheter kaller vi for desinformasjon. Desinformasjon er systematisk og bevisst feilinformasjon, i følge Medietilsynet og Faktisk.no. Det er altså informasjon som er usann eller gjort feilaktig med vilje. Motivet bak å spre desinformasjon kan være politisk, strategisk eller økonomisk vinning.
Når noen sprer usannheter i forkant av et valg for å forsøke å påvirke valgresultatet.
Propaganda er bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre. (Kilde: SNL) I mange tilfeller er informasjonen som fremmes, usann.
For eksempel kan løgnfabrikker eller viralnettsteder lage saker som ikke nødvendigvis er sanne for å få mange klikk på nettsidene sine, og igjen tjene penger på det.
Reklame kan fremstå som informasjon uten at man får vite at det er reklame.
Noen falske nyheter har som mål å få deg til å oppgi personlig informasjon slik at de kan stjele penger fra deg. Et eksempel er falske nyheter om kjendiser som har blitt rike på Bitcoin og som oppfordrer deg til å gjøre det samme. Når du da oppgir bankinformasjon, stjeler de penger fra deg istedet.
Det kan være mange ulike aktører som sprer falske nyheter. Noen aktører kan være profesjonelle, som for eksempel trollfabrikker. Andre aktører kan være enkeltpersoner eller løst organiserte grupper som ønsker å påvirke eller tjene penger. Disse kalles gjerne løgnfabrikker. Falske nyheter dukker ofte opp på useriøse nettsider og blir spredd videre derfra til sosiale medier, og i noen tilfeller kan falske nyheter bli plukket opp og delt videre av seriøse nyhetskanaler.
Ofte er det en bevisst hensikt bak falske nyheter og desinformasjon. Det kan være å tjene penger på ulike måter, få tak i personlig informasjon som kan misbrukes, påvirke dine politiske meninger, polarisere debatter eller skape forvirring i en befolkning.
Ofte kan spredning av falske nyheter føre til at folk mister tilliten til myndighetene, noe som vil gjøre en nasjon sårbar i møte med utfordringer der en trenger å stole på myndighetene. Hvis det for eksempel oppstår en katastrofe, kan det også spres falske nyheter om at myndighetene står bak katastrofen. Det kan føre til at folk ikke stoler på informasjonen de får. Dette kan i verste fall gjør slik at flere blir skadet eller dør.
Det viktigste i møte med falske nyheter og desinformasjon er å ha flere kilder som du stoler på. Det kan være kilder du har erfaring med fra før, eller som har solide argumenter støttet på forskning. Det kan også være lurt å ha et bevisst forhold til hvilken faglig kompetanse som kreves for å være ekspert på et område. I møte med ukjente kilder eller overraskende informasjon, er det ofte lurt å dobbeltsjekke med kilder du har brukt før.