Introduksjon til Faktasjekk

Faktasjekk kan defineres både som en sjanger i journalistikken og som et verktøy for å undersøke om noe er sant eller ikke.

En journalistisk faktasjekk ettergår påstander som har blitt ytret i samfunnet, for å vurdere om de er sanne eller usanne. Det gjøres ved å bruke kilder som er anerkjent på det fagfeltet som påstanden er knyttet til. En faktasjekk viser tydelig frem hvilke kilder og metoder som er brukt for å komme til en konklusjon. På den måten kan leseren selv ettergå den jobben faktasjekken har gjort, og ta stilling til konklusjonen faktasjekken gir.

Faktasjekk som verktøy henter mye inspirasjon fra de journalistiske metodene. Det handler om at du personlig undersøker om noe er sant eller usant. Når du selv faktasjekker en påstand for å undersøke om den stemmer eller ikke, trenger du ikke jobbe like systematisk og gjennomsiktig som en journalist ville gjort.

Uansett om man snakker om faktasjekk som verktøy eller som sjanger, er hensikten å være en støtte til å avgjøre hva som er sant og usant i informasjonen du møter.

Det er sentralt at det som faktasjekkes, er en faktapåstand. Påstander som ytrer en mening, kan være gode bidrag til den offentlige debatten, men kan ikke faktasjekkes. Dette gjelder også når vi bruker faktasjekk som metode. Det er for eksempel kun første setning i dette utsagnet som kan faktasjekkes: “Temperaturen på jorden stiger for hvert år som går. Det må vi gjøre noe med”.

Denne plakaten viser hvordan man selv kan bruke faktasjekk som metode for å undersøke om en påstand er sann.

Hver dag produseres det faktasjekker av faktasjekkerorganisasjoner verden over. I Norge har vi Faktisk.no som produserer faktasjekker som publiseres på ulike sosiale medier, deres nettsider, og i ulike nettaviser i Norge.

Faktasjekk er en egen sjanger under gravejournalistikken. Den kan spores tilbake til USA på tidlig 1900-tall, da de første konkrete faktasjekkene ble publisert. I avisen "The New York World" laget eieren av avisen, Joseph Pulitzer, en egen avdeling som skulle forsikre leserne om at det de leste var korrekt. Avdelingen ble kalt "Bureau of Accuracy and Fair Play". I nyere tid ble faktasjekk satt på dagsordenen igjen i forbindelse med det amerikanske presidentvalget i 2016, som endte med at Donald Trump ble valgt som president. Bruken av begrepet falske nyheter eksploderte i samfunnsdebatten. Dette skapte for mange et inntrykk av at sannheten var usikker og vanskelig å finne. Ved å aktivt fremme faktasjekk, ønsker man å skape et debattklima i samfunnet der både politikere og samfunnsdebattanter anser det som viktig å fremme påstander basert på fakta og unngå konspirasjonsteorier, feilinformasjon, mistillit og polarisering av debatter.

Mange faktasjekkerorganisasjoner og redaksjoner verden over er tilsluttet det internasjonale faktasjekkernettverket "The International Fact-Checking Network" (IFCN). Gjennom å være medlem av IFCN forplikter medlemmene seg til å følge den internasjonale standarden for faktasjekkere, kalt "Code of principles". Denne standarden stiller krav til at faktasjekkerorganisasjonene skal være åpne om kildebruk, metoder og finansiering, og til at faktasjekkene skal være upartiske og rettferdige. Faktisk.no er Norges eneste faktasjekkerorganisasjon, og er også Norges eneste medlem av IFCN.

Hvis du prøver å finne svar på en påstand og finner en faktasjekk som er gjort av en IFCN-organisasjon, kan du dermed anse dette som en troverdig kilde til informasjon.