Faktasjekk handler om å undersøke hva som er sant og ikke. 
Det er både nødvendig og nyttig når vi skal vurdere hva vi skal ha tillit til.


Faktasjekk kan defineres både som en sjanger i journalistikken og som et verktøy for å undersøke om noe er sant eller ikke.

En journalistisk faktasjekk ettergår påstander som har blitt ytret i samfunnet, for å vurdere om de er sanne eller usanne. Det gjøres ved å bruke kilder som er anerkjent på det fagfeltet som påstanden er knyttet til. En faktasjekk viser tydelig frem hvilke kilder og metoder som er brukt for å komme til en konklusjon. På den måten kan leseren selv ettergå den jobben faktasjekken har gjort, og ta stilling til konklusjonen faktasjekken gir.

Faktasjekk som verktøy henter mye inspirasjon fra de journalistiske metodene. Det handler om at du personlig undersøker om noe er sant eller usant. Når du selv faktasjekker en påstand for å undersøke om den stemmer eller ikke, trenger du ikke jobbe like systematisk og gjennomsiktig som en journalist ville gjort.

Uansett om man snakker om faktasjekk som verktøy eller som sjanger, er hensikten å være en støtte til å avgjøre hva som er sant og usant i informasjonen du møter.

Definisjon

Det er sentralt at det som faktasjekkes, er en faktapåstand. Påstander som ytrer en mening, kan være gode bidrag til den offentlige debatten, men kan ikke faktasjekkes. Dette gjelder også når vi bruker faktasjekk som metode. Det er for eksempel kun første setning i dette utsagnet som kan faktasjekkes: “Temperaturen på jorden stiger for hvert år som går. Det må vi gjøre noe med”.

Hva kan faktasjekkes?

Slik faktasjekker du

Denne plakaten viser hvordan man selv kan bruke faktasjekk som metode for å undersøke om en påstand er sann.

Hvordan faktasjekke?

Faktasjekk om melk og Bovaer

Hver dag produseres det faktasjekker av  faktasjekkerorganisasjoner verden over. I Norge har vi Faktisk.no som produserer faktasjekker som publiseres på ulike sosiale medier, deres nettsider, og i ulike nettaviser i Norge.

Eksempel

#fff

Faktasjekk er en egen sjanger under gravejournalistikken. Den kan spores tilbake til USA på tidlig 1900-tall, da de første konkrete faktasjekkene ble publisert. I avisen "The New York World" laget eieren av avisen, Joseph Pulitzer, en egen avdeling som skulle forsikre leserne om at det de leste var korrekt. Avdelingen ble kalt "Bureau of Accuracy and Fair Play". I nyere tid ble faktasjekk satt på dagsordenen igjen i forbindelse med det amerikanske presidentvalget i 2016, som endte med at Donald Trump ble valgt som president. Bruken av begrepet falske nyheter eksploderte i samfunnsdebatten. Dette skapte for mange et inntrykk av at sannheten var usikker og vanskelig å finne. Ved å aktivt fremme faktasjekk, ønsker man å skape et debattklima i samfunnet der både politikere og samfunnsdebattanter anser det som viktig å fremme påstander basert på fakta og unngå konspirasjonsteorier, feilinformasjon, mistillit og polarisering av debatter.

Historie

IFCN sin forklaring av code of principles

Mange faktasjekkerorganisasjoner og redaksjoner verden over er tilsluttet det internasjonale faktasjekkernettverket "The International Fact-Checking Network" (IFCN). Gjennom å være medlem av IFCN forplikter medlemmene seg til å følge den internasjonale standarden for faktasjekkere, kalt "Code of principles". Denne standarden stiller krav til at faktasjekkerorganisasjonene skal være åpne om kildebruk, metoder og finansiering, og til at faktasjekkene skal være upartiske og rettferdige. Faktisk.no er Norges eneste faktasjekkerorganisasjon, og er også Norges eneste medlem av IFCN.

Hvis du prøver å finne svar på en påstand og finner en faktasjekk som er gjort av en IFCN-organisasjon, kan du dermed anse dette som en troverdig kilde til informasjon.

Les mer om IFCN og deres prinsipper her.

IFCN

Introduksjon til Faktasjekk

Are they eating the pets?

Faktasjekk statsministeren

Vil folk tro på fakta?

Faktasjekk: Amazonas brenner

Faktasjekk helseråd på TikTok

Faktasjekk bilder

Faktapåstand eller mening? Quiz

Influensernes helseråd

Faktasjekk på spansk 

War on Christmas

Vær en faktasjekker!

Bevis det!

Denne TikTok-videoen fremmer en påstand om at dusjing i kaldt vann er en av de sterkeste medisinene mot angst og depresjon. Påstanden er en fin gjenstand for faktasjekk.

30 sekunders kald dusj 

Kan man løpe fra billettkontroll?

Kan man dø av å spise Samyang-nudler?

#000

Snakk!

Lang utdanning = langt liv?

Hvilket bilde skal ut?

Går Merkur bakover?

Kan Danmark selge Grønland til USA?

29. januar i år mottok flere ungdommer i Norge en Snapchat-melding som viste et bilde av en forfalsket versjon av VGs nettsider. I meldingen kunne man se et stort bilde av Ullevål sykehus og en ambulanse. Overskriften var «Coronaviruset har nådd norge -to personer innlagt». Samtidig ble lignende snapchatbilder av andre avisforsider fra Norge delt. En versjon ble også delt på Twitter. På nettforumet Reddit spurte brukere om det kunne være tilfelle at koronaviruset var kommet til Norge.

 manipulerte nettsidene ble spredd en måned før første tilfelle av koronavirus var påvist i Norge. Nyhetsbildet har siden da vært fylt av informasjon og velmente råd om hva vi bør gjøre og ikke bør gjøre for å unngå å bli syke eller smitte andre. Mengden informasjon har vært enorm og en del av den har vært feil. Særlig har informasjon i sosiale medier vært tvilsom.

 beskrevet flommen med informasjon som en «infodemi». Bente Kalsnes ved Høgskolen Christiania beskriver i artikkelen «

» dette som: «ein tsunami av meir eller mindre påliteleg informasjon, desinformasjon, falske nyheiter, rykte og konspirasjonsteoriar. Dette er, i likskap med viruset, helseskadeleg og kan i verste fall forårsake dødsfall».

 før, men de siste månedene har det blitt mer konkret: Feilinformasjon, desinformasjon og falske nyheter kan være farlig for liv, helse og demokrati.

t når dagens lærerstudenter skal ut å lære ungdom kritisk tenkning og kildekritikk. Kritisk tenkning utgjør en vesentlig del av 

 i Fagfornyelsen, noe som viser at kildekritikk og kritisk mediebruk stadig er i utvikling og setter nye krav til de som skal jobbe med fagfeltet. Hvordan kan fremtidens lærere, bibliotekarer og andre som jobber med ungdom løse dette i praksis?

. Derfor er det viktig at studentene møter de store og oppdaterte spørsmål knyttet til feltet i utdanningen sin. For eksempel: Hvordan fungerer algoritmer i de ulike sosiale appene? Hvordan kan vi faktasjekke Snapchat? Hvordan avgjøre om en kilde er troverdig eller ikke? Hvor henter ungdom sin informasjon fra og hvem lytter de til? Hvordan påvirker YouTube brukerne sine? Kan vi bruke forum som kilder? Like viktig som å diskutere utfordringene, må høgskoler og universitet gi gode og konkrete svar som studentene kan ta med seg ut i arbeidslivet.

 er nødvendig i møte med all ny informasjon. Vi har for lengst passert punktet der kildekritikk kun handler om å være kritisk til Wikipedia.

 at studenter i dag er vant til internett, og at de har fått det inn med morsmelka. «De er jo vant til å ikke tro på alt de finner på internett.» Medietilsynet har slått fast at det er 

. Samtidig viser flere undersøkelser at også unge sliter med å tolke informasjon, særlig den de finner i sosiale medier. En 

 i USA har gjort med ungdom på ungdomsskolen, viste at over halvparten trodde at en video tatt opp i Russland viste valgfusk i USA. To tredeler av elevene kunne ikke skjelne mellom en nyhetsartikkel og en reklame som var utformet som en artikkel, men merket som «sponset innhold». 96% av elevene klarte ikke å vurdere troverdigheten til en nettside basert på hvem som stod bak, men fokuserte mest på overfladiske kjennetegn, som at siden «så troverdig ut».

 i Maryland, Sara McGrew, gjennomførte en studie der hun testet ut undervisning i kildekritikk. I 

 basert på studien slår hun fast at det å lære folk å bli «generelt kritisk», ikke er en god tilnærming for å lære kritisk sans i møte med ny informasjon. I studien viste det seg at elevene ble signifikant bedre til å vurdere kilder når de hadde fått undervisning i konkrete faktasjekkteknikker og verktøy de kunne bruke for å avgjøre om informasjonen var til å stole på. Elevene klarte også å bruke teknikkene på nye kilder og påstander de ikke hadde sett før.

 undersøkelsen «Barn og medier 2020» at 

to av tre ungdommer har sett nyheter de mistenker at er falske i løpet av det siste året

, men få sjekker opp mistanken ved å undersøke saken nærmere. Det er viktig å lære ungdommene å aktivt avsløre feilinformasjon, desinformasjon og falske nyheter for å begrense spredningen. En jevn strøm av tvilsom informasjon kan føre til at det sniker seg inn en holdning at det er umulig å si hva som er fakta.

 vender tilbake til de falske meldingene på Snapchat i januar. Hvilke verktøy kan vi bruke for å jobbe praktisk med kildekritikk?

Dersom noen kommer til deg med overraskende eller ny informasjon - venn deg til å spørre: «Hvor har du det fra?» Det å kjenne originalkilden er viktig, for da kan du sjekke om informasjonen faktisk kommer fra kilden som blir oppgitt. Hvis man hadde gått på VGs nettside denne dagen kunne man raskt avklart at snapchat-meldingen ikke stemte. Snappen viste en manipulert versjon av forsiden på VG.

 på bildene. Bildet brukt i snappen var et bilde fra da en Ebola-pasient ankom Ullevål i 2014.

. Dersom informasjonen kommer fra en kilde du ikke kjenner fra før, gjør et nettsøk og sjekk hva andre kilder du stoler på sier om denne kilden.

Hva sier andre kilder om informasjonen du har fått? Dersom det oppstår en stor nyhet vil du ikke kun få informasjon om det i en tilfeldig og enkeltstående snapchat-melding.

Vær oppmerksom på at de ulike plattformene du er på former seg etter bruken din. Det betyr at du kan risikere å 

ikke få hele bildet av hva som skjer gjennom feeden din

Sjekk om faktasjekkorganisasjoner har omtalt saken du kommer over, og tips gjerne faktisk.no hvis du møter på informasjon du blir usikker på.

Feilinformasjon, desinformasjon og falske

 nyheter blir brukt for å påvirke oss. Vi kan aldri gardere oss hundre prosent mot å bli lurt, men det er viktig at arbeidet med kildekritikk og kritisk mediebruk er så konkret som mulig slik at vi løfter kildearbeidet fra følelser til fornuft. Dette gir også en ekstra trygghet for den som skal undervise i kritisk tenkning blant unge.

Derfor trenger vi faktasjekk i høyere utdanning

Kan både gutter og jenter bli sterile av klamydia?

Faktasjekk av påstand om prevensjon

Faktasjekk kan defineres både som en sjanger i journalistikken og som en journalistisk metode. I dette kurset skal du lære å ta i bruk faktasjekk som verktøy. Det gjøres ved å bruke noen av de journalistiske metodene fra faktasjekk. Samtidig er det også nyttig for deg som bibliotekar å kjenne til faktasjekk som sjanger.

Faktasjekk er en sjanger i journalistikken, som ettergår påstander som har blitt ytret i samfunnet. Faktasjekk handler om å ettergå påstander for å vurdere om de er sanne eller usanne. Det gjøres ved å bruke kilder som er anerkjent på det fagfeltet som påstanden er knyttet til. En faktasjekk viser tydelig frem hvilke kilder og metoder som er brukt for å komme til en konklusjon. På den måten kan leseren selv ettergå den jobben faktasjekken har gjort. Slik kan leseren selv ta stilling til konklusjonen faktasjekken gir.

Faktasjekk som verktøy henter mye inspirasjon fra de journalistiske metodene. Faktasjekk som verktøy handler om at du personlig undersøker om noe er sant eller usant. Når du selv faktasjekker en påstand for å undersøke om den stemmer eller ikke, trenger du ikke jobbe like systematisk og gjennomsiktig som en journalist ville gjort. Det er strengt tatt ikke nødvendig å skriftliggjøre arbeidet og komme med noen konklusjon, siden det ikke er noen som skal ettergå arbeidet ditt.

Faktasjekk har eksistert som egen sjanger i mange år, men ble satt på dagsordenen i forbindelse med valget av Donald Trump som president i USA i 2016. Da eksploderte bruken av begrepet falske nyheter i samfunnsdebatten. Dette skapte for mange et inntrykk av at sannheten var usikker og vanskelig å finne. Ved å aktivt fremme faktasjekk, ønsker man å skape et debattklima i samfunnet der både politikere og samfunnsdebattanter anser det som viktig å fremme påstander basert på fakta og unngå konspirasjonsteorier, feilinformasjon, mistillit og polarisering av debatter.

Hva er faktasjekk?

Er cashewnøtter giftige?

Hva er periodisk fasting? Gjør et søk i nettleseren deres og kom med innspill. Nevn hvilke kilder du har brukt.

Hva sier professoren fra videoen om fasting? 

Ville du fastet i 21 dager? Begrunn svaret ditt.

Hva tenker dere om Snorrepus sitt prosjekt om å faste i 21 dager og at han publiserer videoer om det på sin TikTok? Diskuter. 

Hvem ville du lyttet til hvis du vurderte å prøve periodisk fasting og ville vite mer om det i forkant? 

Er det farlig å faste i 21 dager? 

Faktasjekk av ungdomspartiledere

29. januar i år mottok flere ungdommer i Norge en Snapchat-melding som viste et bilde av en forfalsket versjon av VGs nettsider. I meldingen kunne man se et stort bilde av Ullevål sykehus og en ambulanse. Overskriften var “Coronaviruset har nådd norge -to personer innlagt”. Samtidig ble lignende snapchatbilder av andre avisforsider fra Norge delt. En versjon ble også delt på Twitter. På nettforumet Reddit spurte brukere om det kunne være tilfelle at koronaviruset var kommet til Norge.

Bildene av de manipulerte nettsidene ble spredd en måned før første tilfelle av koronavirus var påvist i Norge. Nyhetsbildet har siden da vært fylt av informasjon og velmente råd om hva vi bør gjøre og ikke bør gjøre for å unngå å bli syke eller smitte andre. Mengden informasjon har vært enorm og en del av informasjonen har vært feil. Særlig har informasjon i sosiale medier vært tvilsom.

Verdens helseorganisasjon har beskrevet flommen med informasjon som en “infodemi”. Bente Kalsnes ved Høgskolen Christiania beskriver i artikkelen “

”dette som: “ein tsunami av meir eller mindre påliteleg informasjon, desinformasjon, falske nyheiter, rykte og konspirasjonsteoriar. Dette er, i likskap med viruset, helseskadeleg og kan i verste fall forårsake dødsfall.”.

Vi visste det før, men de siste månedene har det blitt mer konkret: Feilinformasjon, desinformasjon og falske nyheter kan være farlig for liv, helse og demokrati.

Infodemien er bakteppet når ungdom nå skal lære kritisk tenkning og kildekritikk. Kritisk tenkning utgjør en vesentlig del av 

 i Fagfornyelsen. Hvordan skal vi løse det i klasserommet?

. Hvordan fungerer algoritmer i de ulike sosiale appene? Hvordan kan ungdom lære seg å faktasjekke Snapchat? Hvordan kan du avgjøre om en kilde er troverdig eller ikke? Hvor henter ungdom sin informasjon fra og hvem lytter de til? Hvordan påvirkes unge av YouTube? Hva sier vi når ungdom bruker ulike forum som kilder?

Kildekritikk og kildebevissthet er nødvendig i møte med all ny informasjon. Vi har for lengst passert punktet der kildekritikk i skolen kun handler om å være kritisk til Wikipedia.

Mange tenker kanskje at ungdom er vant til internett, og at de har fått inn med morsmelka at de skal være kritiske til informasjonen de møter og deler videre. Medietilsynet har slått fast at det er 

godt voksne som deler mest feilinformasjon

. Samtidig viser flere undersøkelser at også ungdom sliter med å tolke informasjon, særlig den de finner i sosiale medier. En 

 i USA viste at over halvparten av elevene trodde at en video tatt opp i Russland viste valgfusk i USA. To tredeler av elevene kunne ikke skjelne mellom en nyhetsartikkel og en reklame som var utformet som en artikkel, men merket som “sponset innhold”. 96% av elevene klarte ikke å vurdere troverdigheten til en nettside basert på hvem som stod bak, men fokuserte mest på overfladiske kjennetegn, som at siden “så troverdig ut”.

Førsteamanuensis ved Universitetet i Maryland, Sara McGrew, gjennomførte en studie der hun testet ut undervisning i kildekritikk. I 

 basert på studien slår hun fast at det å lære folk å bli “generelt kritisk”, ikke er en god tilnærming for å lære elever å bruke kritisk sans i møte med ny informasjon. I studien viste det seg at elevene ble signifikant bedre til å vurdere kilder når de hadde fått undervisning i konkrete faktasjekkteknikker og verktøy de kunne bruke for å avgjøre om informasjonen var til å stole på. Elevene klarte også å bruke teknikkene på nye kilder og påstander de ikke hadde sett før.

Medietilsynet dokumenterte i undersøkelsen “Barn og medier 2020” at 

, men få sjekker opp mistanken ved å undersøke saken nærmere. Men å avgjøre hvilken informasjon som er usann kan være med på å stoppe spredningen av feilinformasjon, desinformasjon og falske nyheter. Vår oppgave i skolen blir å gi ungdommene konkrete verktøy de kan ta i bruk når de kommer over noe de mistenker kan være falskt.

Om vi så vender tilbake til de falske meldingene på Snapchat i januar. Hva kan lærere hente av verktøy som ungdom kan bruke i møte med disse utfordringene?

Dersom noen kommer til deg med overraskende eller ny informasjon - venn deg til å spørre: “Hvor har du det fra?” Det å kjenne originalkilden er viktig, for da kan du sjekke om informasjonen faktisk kommer fra kilden som blir oppgitt. Hvis man hadde gått på VGs nettside denne dagen kunne man raskt avklart at snapchat-meldingen ikke stemte. Snappen viste en manipulert versjon av forsiden på VG.

De nye læreplanene gir spennende muligheter til å skape god læring. Vi ønsker lykke til med skolestart høsten 2020!

Derfor trenger vi faktasjekk i skolen

Hevder 90 000 er smittet av koronavirus. Kan du stole på det?

Dette bildet er falskt, og her ser du hvordan vi kan avsløre det.

Falskt bilde av israelsk camp

Slik sjekker du at det du leser, er sant

Fakta eller mening?

Ná iskkat don fákta

Faktasjekk av påstand om kjønnsbekreftende behandling

Barnearbeid i Kongo

I kampen mot desinformasjon står vi sterkere sammen. I Norden er det fire faktasjekkorganisasjoner som kan hjelpe deg. 

Faktasjekk i Norden

En faktasjekk som undersøker om spinat er farlig, og om det kan bidra til økt muskelmasse. 

Faktasjekk: Er spinat farlig? 

No, immigrants in Ohio are not eating pets!

English

I 2005 gav John Gibson, en amerikansk radiovert, ut boken “Krigen mot julen: Hvordan den liberale planen om å forby den hellige kristne høytiden er verre enn du trodde.” Boken beskriver en virkelighet der ulike kristne symboler blir sensurert bort fra julen. Forfatteren skisserer opp mange eksempler. Blant annet skriver han om historier fra USA der juletrær eller julegater blir fjernet. Ikke minst gjøres det et stort nummer ut av av hvordan “Merry Christmas” blir erstattet med “Happy Holiday”. Boken ble blant annet frontet av den amerikanske TV-kanalen Fox News og programlederen Bill O’Reilly, og budskapet spredte seg raskt og skapte stort engasjement.

I årene etter 2005 har det hver desember dukket opp påstander om at julen er under angrep. Et eksempel er i 2015, da kaffekjeden Starbucks lanserte sine nye julekopper. Dette året ble koppen kun lansert som ensfarget rød, uten illustrasjoner. Joshua Feuerstein, en amerikansk influenser som tidligere har skapt mye debatt rundt religiøse temaer, gikk da ut med en video hvor han påstod at Starbucks hadde fjernet Jesus fra julen. Videoen gikk viralt, og mange trodde på innholdet. Problemet var at påstanden ikke var sann. Starbucks har hatt illustrasjoner på julekoppene sine tidligere, men aldri kristne symboler.

Lignende eksempler finner vi også her hjemme i Norge. I 2019 ble det påstått at IKEA byttet ut jul med vinterfest. Det viste seg å ikke stemme helt. IKEA hadde riktignok introdusert navnet “Vinterfest” på varene de lanserte for vintersesongen, men hevder at dette var for å gjøre varene relevante også etter jul. Et annet tilfelle som også skjedde i 2019 ble knyttet til lavpriskjeden Rusta. Det ble påstått at de hadde fjernet korset fra julepynten sin, og med det var en del av “War on Christmas”.. Rusta kunne derimot fortelle at det aldri hadde vært kors på den konkrete kirken, og at de heller ikke tidligere hadde solgt pynktekirker med kors. Påstandene ble altså brukt i et forsøk på å etablere en opplevelse av at julen var under angrep.

Så er julen under angrep? Ut fra disse eksemplene er nok det en for sterk påstand. Samtidig er tradisjoner stadig i endring, også julen. De som synes disse endringene er negative, kan oppleve at julen er under angrep.. Men selv om vi blir revet med av fengende overskrifter og blir følelsesmessig engasjert, må vi stille kritiske spørsmål til informasjonen vi får. Mange av aktørene bak informasjonen kan tjene på nettopp ditt engasjement, og har en agenda bak informasjon. For eksempel kan Fox News få høyere trafikk av saker som “War on Christmas”, noe som gir dem flere reklamekroner. Derfor bør du alltid spørre deg selv: Hvem tjener egentlig på at jeg bruker tid på dette?


Nei, Rusta har ikke fjernet korset fra en pyntekirke

Ikea har ikke døpt om julen til «vin­ter­fest»

How the ‘War on Christmas’ Controversy Was Created 

Starbucks’s red cup controversy, explained

How Starbucks’s annual holiday cup became a battleground for the heart and soul of America 

Faktasjekk

Introduksjon til Faktasjekk

Undervisningsopplegg

Samlinger

Video

Hjelpemidler

Quiz

Presentasjoner

Artikler