Introduksjon til Falske nyheter

Denne videoen forklarer falske nyheter på under to minutter.

Falske nyheter ligger i kategorien desinformasjon, som er systematisk og bevisst feilinformasjon, i følge Medietilsynet og Faktisk.no. Det er altså informasjon som er usann eller gjort feilaktig med vilje. Motivet bak å spre desinformasjon kan være politisk, strategisk eller økonomisk vinning.

Det kan være mange ulike aktører som sprer falske nyheter. Noen aktører kan være profesjonelle, som for eksempel trollfabrikker. Andre aktører kan være enkeltpersoner eller løst organiserte grupper som ønsker å påvirke eller tjene penger. Disse kalles gjerne løgnfabrikker. Falske nyheter dukker ofte opp på useriøse nettsider og blir spredd videre derfra til sosiale medier, og i noen tilfeller kan falske nyheter bli plukket opp og delt videre av seriøse nyhetskanaler.

Ofte er det en bevisst hensikt bak falske nyheter og desinformasjon. Det kan være å tjene penger, få tak i personlig informasjon som kan misbrukes, påvirke dine politiske meninger, polarisere debatter eller skape forvirring i en befolkning.

Spredning av falske nyheter kan føre til at folk mister tilliten til myndighetene eller viktige samfunnsinstitusjoner. Dette vil gjøre en nasjon sårbar i møte med utfordringer der en trenger å stole på hverandre. Det kan føre til at folk ikke stoler på informasjonen de får, feks i forbindelse med smitteuttbrudd eller en trusselsituasjon. Dette kan i verste fall gjøre at flere blir skadet eller dør.

Det viktigste i møte med falske nyheter og desinformasjon er å ha flere kilder som du stoler på. Det kan være kilder du har erfaring med fra før, eller som har solide argumenter støttet i forskning. Det kan også være lurt å ha et bevisst forhold til hvilken faglig kompetanse som kreves for å være ekspert på et område.

I møte med ukjente kilder eller overraskende informasjon, er det ofte lurt å dobbeltsjekke med kilder du har brukt før. Tverrlesing er et effektivt verktøy å bruke, når du møter informasjon om et nytt tema fra en ukjent avsender. En god balanse mellom kildekritikk og kildetillit kan gjøre at du lettere kjenner igjen og unngår å ta inn falske nyheter.