Introduksjon til konspirasjonsteorier

En konspirasjon er ofte en hemmelig sammenslutning for å skade noen, eller holde sannheten skjult for allmennheten. En konspirasjonsteori er altså en teori om at det foregår en konspirasjon. Her er det gjerne snakk om en liten gruppe mennesker som bestemmer hvorfor ting skjer.

Konspirasjonsteorier finnes i mange ulike varianter. Her er noen eksempler:

Konspirasjonsteorier sprer seg raskt på internett. Dette betyr at flere har møtt konspirasjonsteorier eller deler av konspirasjonsteorier, men det betyr ikke nødvendigvis at flere tror på det. Konspirasjonsteorier spiller ofte på mistillit og rykter som gjerne kan påvirke hvordan samfunnsdebatten føres. Slik påvirkning kalles gjerne konspirasjonssnakk (Dyrendal og Emberland, 2019). Her spiller en gjerne på mistillit og løfter frem de konspiratoriske spørsmål. Noen ganger kan det være vanskelig å avgjøre hva som er konspiratorisk og hva som er kritisk tenking.

Mange som tror på konspirasjonsteorier eller aktivt deltar i konspirasjonssnakk, er gjerne kritiske til etablerte sannheter og myndigheter. Fordi de ofte fremstiller dette som å være kritiske, kan det være vanskelig å skille mellom det å tenke kritisk og konspiratorisk tankegang. Det er derimot ulike ting. I møte med konspirasjonsteorier, og for å lettere kunne gjenkjenne og skille mellom kritisk tenkning og konspiratorisk tenking, kan det det være nyttig å ha noen kjennetegn å se etter:

Konspirasjonsteorier er blitt mer kjent i løpet av de siste årene. Noen peker på at det kan skyldes bruk av internett og hvordan algoritmer løfter frem engasjerende innhold.

Det kan virke som om muligheten til å skape fellesskap på tvers av land og kontinent over internett gjør at tilhengere av konspirasjonsteorier finner hverandre, noe som fører til at flere opplever at konspirasjonsteorier er noe mange tror på.

Under valg eller i krisesituasjoner ser man hvordan konspirasjonsteorier kan få en økt spredning, og skape grobunn for mistillit til myndigheter, eksperter eller andre autoriteter. Man finner flere eksempler på hvordan konspirasjonsteorier ble aktivt spredt under valgkampen i USA for å svekke folks tillit til de ulike kandidatene. På ulike sosiale medieplattformer ser man også hvordan konspirasjonsteorier og feilinformasjon blir spredt under store naturkatastrofer, som gjør at myndighetene og hjelpemannskapet må bruke mye tid og ressurser på å få ut korrekt informasjon til de som er rammet av naturkatastrofen.

Som tidligere nevnt spiller ofte konspirasjonsteorier på mistillit, enten mot myndigheter, autoriteter, eller mot minoritetsgrupper. Det har ført til flere konsekvenser rundt i verden.

Under koronapandemien førte konspirasjonsteorier til at myndigheter i flere land hadde vansker med å gjennomføre effektive tiltak mot smittespredning. Mange ble forvirret og skremt av alt fra konspirasjonsteorier om smittevernstiltak til feilinformasjon og konspirasjonsteorier om vaksiner.

I USA har konspirasjonsteorien om QAnon fått flere farlige konsekvenser. Flere tilhengere av konspirasjonsteorier har grepet til våpen og truet med å skade personer de mistenkte var en del av eliten. Det har også vist seg at de som tror på QAnon bryter kontakt med familie og venner og sånn sett skaper et økt konfliktnivå mellom mennesker. Konspirasjonsteoriene knyttet til QAnon toppet seg da følgerne av teorien, deltok i stormingen av den amerikanske kongressbygningen 6. januar 2021.

I Norge har vi også fått erfare at konspirasjonsteorier kan få fatale konsekvenser. Terrorhandlingen 22. juli 2011 mot regjeringskvartalet og Utøya var basert på konspirasjonsteorier om at Arbeiderpartiet var en fare for Norge og måtte stoppes.

Konspirasjonsteorier er ofte gode historier, og nettopp dette kan gjøre dem vanskelig å møte. Den gode historien vekker begeistring og gir en følelse av at du får en spesiell innsikt i det som skjer. Dermed kan en konspirasjonsteori, formidlet av noen som virkelig tror på det, ha sterk påvirkning på andre. Det er også en utfordring at det fort kan passe dårlig å bruke mye tid på å "motbevise" konspirasjonsteorier. Noe som gjør at teorien lett blir stående uimotsagt. Her er derfor noen tips til hvordan du kan møte konspirasjonsteorier: