En konspirasjon er ofte en hemmelig sammenslutning for å skade noen, eller holde sannheten skjult for allmennheten. En konspirasjonsteori er altså en teori om at det foregår en konspirasjon.

Hva er en konspirasjonsteori?

En konspirasjon er ofte en hemmelig sammenslutning for å skade noen, eller holde sannheten skjult for allmennheten. En 

 er altså en teori om at det foregår en konspirasjon. Her er det gjerne snakk om en liten gruppe mennesker som bestemmer hvorfor ting skjer.

Konspirasjonsteori

Konspirasjonsteorier finnes i mange ulike varianter. Her er noen eksempler:

Månelandingen

Tupac lever

QAnon

Eksempler

Konspirasjonsteorier sprer seg raskt på internett. Dette betyr at flere har møtt konspirasjonsteorier eller deler av konspirasjonsteorier, men det betyr ikke nødvendigvis at flere tror på det. Konspirasjonsteorier spiller ofte på mistillit og rykter som gjerne kan påvirke hvordan samfunnsdebatten føres. Slik påvirkning kalles gjerne konspirasjonssnakk (Dyrendal og Emberland, 2019). Her spiller en gjerne på mistillit og løfter frem de konspiratoriske spørsmål. Noen ganger kan det være vanskelig å avgjøre hva som er konspiratorisk og hva som er kritisk tenking. 

Mange som tror på konspirasjonsteorier eller aktivt deltar i konspirasjonssnakk, er gjerne kritiske til etablerte sannheter og myndigheter. Fordi de ofte fremstiller dette som å være kritiske, kan det være vanskelig å skille mellom det å tenke kritisk og konspiratorisk tankegang. Det er derimot ulike ting. I møte med konspirasjonsteorier, og for å lettere kunne gjenkjenne og skille mellom kritisk tenkning og konspiratorisk tenking, kan det det være nyttig å ha noen kjennetegn å se etter:

Kjennetegn ved konspiratorisk tankegang

Kildehenvisning

Konspiratorisk tankegang

Konspirasjonsteorier er blitt mer kjent i løpet av de siste årene. Noen peker på at det kan skyldes bruk av internett og hvordan 

Algoritme

Det kan virke som om muligheten til å skape fellesskap på tvers av land og kontinent over internett gjør at tilhengere av konspirasjonsteorier finner hverandre, noe som fører til at flere opplever at konspirasjonsteorier er noe mange tror på. 

Under valg eller i krisesituasjoner ser man hvordan konspirasjonsteorier kan få en økt spredning, og skape grobunn for mistillit til myndigheter, eksperter eller andre autoriteter. Man finner flere eksempler på hvordan konspirasjonsteorier ble aktivt spredt under valgkampen i USA for å svekke folks tillit til de ulike kandidatene. På ulike sosiale medieplattformer ser man også hvordan konspirasjonsteorier og feilinformasjon blir spredt under store naturkatastrofer, som gjør at myndighetene og hjelpemannskapet må bruke mye tid og ressurser på å få ut korrekt informasjon til de som er rammet av naturkatastrofen.

Spredning

#fff

Som tidligere nevnt spiller ofte konspirasjonsteorier på mistillit, enten mot  myndigheter, autoriteter, eller mot minoritetsgrupper. Det har ført til flere konsekvenser rundt i verden.

Under koronapandemien førte konspirasjonsteorier til at myndigheter i flere land hadde vansker med å gjennomføre effektive tiltak mot smittespredning. Mange ble forvirret og skremt av alt fra konspirasjonsteorier om smittevernstiltak til feilinformasjon og konspirasjonsteorier om vaksiner. 

I USA har konspirasjonsteorien om QAnon fått flere farlige konsekvenser. Flere tilhengere av konspirasjonsteorier har grepet til våpen og truet med å skade personer de mistenkte var en del av eliten. Det har også vist seg at de som tror på QAnon bryter kontakt med familie og venner og sånn sett skaper et økt konfliktnivå mellom mennesker. Konspirasjonsteoriene knyttet til QAnon toppet seg da følgerne av teorien, deltok i stormingen av den amerikanske kongressbygningen 6. januar 2021.

Konsekvenser internasjonalt

I Norge har vi også fått erfare at konspirasjonsteorier kan få fatale konsekvenser. Terrorhandlingen 22. juli 2011 mot regjeringskvartalet og Utøya var basert på konspirasjonsteorier om at Arbeiderpartiet var en fare for Norge og måtte stoppes.

Lær mer om 22. juli her

Konsekvenser i Norge

Konspirasjonsteorier er ofte gode historier, og nettopp dette kan gjøre dem vanskelig å møte. Den gode historien vekker begeistring og gir en følelse av at du får en spesiell innsikt i det som skjer. Dermed kan en konspirasjonsteori, formidlet av noen som virkelig tror på det, ha sterk påvirkning på andre. Det er også en utfordring at det fort kan passe dårlig å bruke mye tid på å "motbevise" konspirasjonsteorier. Noe som gjør at teorien lett blir stående uimotsagt. Her er derfor noen tips til hvordan du kan møte konspirasjonsteorier:

Still spørsmål

Bygg tillit

Det er en god historie, men..

Hvordan møte konspirasjonsteorier

Introduksjon til konspirasjonsteorier

Konsekvenser av konspirasjonsteorier

The great replacement

Konspirasjonsteorier og nyhetshendelser

Var månelandingen bare juks? Var det egentlig amerikanske myndigheter som sto bak terrorangrepene i New York 11. september 2001? Sølve Kuraas Karlsen forklarer hva konspirasjonsteorier er, og hvordan teorienes skjulte motiver kan påvirke og skade samfunnet.

 knyttet til innvandring stadig blitt referert til i forbindelse med terror både nasjonalt og internasjonalt. I Norge kjenner vi dette fra både 

terrorangrepet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011

. Terroristen som utførte terrorangrepet 22. juli, viste til konspirasjonsteorien “Eurabia”, mens terrorangrepet på Alnoor-moskeen ble forsvart med tanker fra konspirasjonsteorien som kalles “akselerasjonsteorien”. Hva ligger bak disse teoriene?

For å forstå hva som ligger bak disse konspirasjonsteoriene, må vi ta et lite skritt tilbake. Tittelen på forsvarsskriftet til Tarrant, “The great replacement”, er også navnet på den konspirasjonsteorien som har fått mest fokus internasjonalt de siste årene. I mai 2022 kjørte en ung gutt i flere timer til et kjøpesenter i Buffalo i USA og drepte ti svarte mennesker. I sitt forsvarsskrift som han publiserte, forsvarte han sine handlinger ut fra konspirasjonsteorien “The great replacement”. Teorien går ut på at det føres en bevisst politikk for å erstatte den hvite befolkningen i Europa og Nord-Amerika med ikke-europeiske innvandrere. Dette skal skje med stor innvandring, eller at innvandrerne får flere barn og slik kommer i flertall. Konspirasjonsteorien har lenge versert i høyreekstreme miljøer og har inspirert til flere terrorangrep særlig i USA. Under demonstrasjoner, for eksempel i Charlottesville, brukte mange av demonstrantene uttrykket 

“They will not replace us”/”Vi skal ikke bli erstattet”

 som slagord rettet både mot fargede, men også jøder.

Eurabia-teorien, som ble brukt av terroristen bak 22. juli angrepet i 2011, har mange likheter med “The great replacement”. Denne teorien spiller på at Europa er under islamisering gjennom at europeiske politikere gir etter for krav fra muslimer, gjerne fra fra arabiske land, om å tilrettelegge samfunnet for deres religion og kultur. En frykt er at denne endringen fører til at de hvite blir erstattet av ikke-vestlige innvandrere.

For å unngå at den hvite befolkningen blir erstattet, legger teoriene til grunn at innvandringen må stoppes. De som tror på denne konspirasjonsteorien, tenker at den politiske ledelsen har fått betalt for å hjelpe innvandrerne til USA eller Europa. Dermed har de mistet tilliten til at politikerne eller demokratiet skal klare å gjøre noe med “problemet”. Når en mister troen på demokratiet, kan en oppleve at eneste løsning er å gripe til vold for å overta makten.

Et annet problem er at de som tror på teorien opplever at “den hvite befolkningen” er i ferd med å bli tallmessig underlegen. Derfor haster det med å gripe inn og gjøre noe. Derfor er ofte “akselerasjonsteorien” nært sammenbundet med “The great replacement” og “Eurabia-teorien”. Tanken bak “akselerasjonsteorien” er at vi nærmer oss et punkt der den hvite befolkningen er i mindretall. For å unngå dette, legger konspirasjonsteorien opp til en “rasekrig” som må utløses så snart som mulig, mens de hvite fremdeles er i flertall. Ved å angripe ikke-vestlige innvandrere, ønsker de å utløse en krig mellom folkegrupper basert på hudfarge og kultur. Målet er at krigen skal rense Europa og Nord-Amerika for ikke-europeiske innvandrere og muslimer, slik at ulike befolkningsgrupper samler seg “der de hører hjemme”.

Dette ligner på sitater en gjerne kan møte i diskusjoner om innvandring der enkeltpersoner ber flerkulturelle personer om å “dra tilbake der de kommer fra”. Selv om en kommer med en slik uttalelse betyr ikke det at en støtter  konspirasjonsteoriene. Likevel er det verdt å merke seg at uttrykk som “dra tilbake der de kommer fra” er sterkt knyttet til ytterliggående og ekstreme miljøer. Her ser vi et konkret eksempel på at ordbruk som stammer fra ekstrem ideologi blir stuerent og en del av argumentasjonen rundt kaffebordet. Da blir spørsmålet: Har det en betydning hvor uttrykkene våre kommer fra?

Frykten for å bli utryddet

Helt siden USA landet på månen i 1969 har flere påstått at det ikke egentlig skjedde. Tenk presenterer noen av de mest kjente forklaringene knyttet til denne konspirasjonsteorien.

Konspirasjonsteorier

Introduksjon til konspirasjonsteorier

Undervisningsopplegg

Video

Artikler