Introduksjon til 22. juli og radikalisering

22. juli 2011 opplevde Norge sitt største terrorangrep siden 2. verdenskrig. Hva skjedde den dagen, og hva ligger egentlig bak slike handlinger? Og hvordan kan kildekritikk bidra til at noe slikt ikke skjer igjen?

Hva skjedde 22. juli?

22. juli 2011 sitter sterkt i minne hos de fleste som opplevde det. Men blant de som nå begynner på videregående og ungdomsskolen, er det mange som ikke husker denne dagen. Da kommer spørsmålene: Hva skjedde 22. juli? Hvorfor skjedde det? Kunne det skjedd meg? Og hva kan vi gjøre for å unngå at det skjer igjen?

22. juli: Motivene bak terroren (10:08)

Kildekritikk og 22. juli

Historien om 22. juli er mørk og tragisk. Mannen som utførte terrorrhandlingene, Anders Behring Breivik, var sterkt påvirket av konspirasjonsteorier og informasjon fra ulike alternative nettsider. Disse miljøene har også etter terrorhandlingen vært aktive med å spre sitt budskap, sine forklaringer og støtteerklæringer. Dette har skapt grobunn for videre konspirasjonsteorier. Å jobbe med kildekritikk knyttet til 22. juli handler både om å forstå hva som skjedde og å forebygge at det skjer igjen.

Foto: NTB

Radikalisering

Radikalisering er en prosess der en person i stadig økende grad godtar vold som et nødvendig virkemiddel i kampen for å nå politiske eller religiøse mål. I dag kan prosessen skje gjennom internett. Prosessen er ikke begrenset til en bestemt politisk retning, men PST er i dag bekymret for radikalisering i flere ulike retninger i Norge.

Hvorfor blir noen radikalisert?

Årsakene til radikalisering er flere og sammensatte. PST legger vekt på at det er stor forskjell på å ty til vold og støtte vold. I tillegg er det svært få som faktisk blir radikalisert. De som ender opp med å bli radikalisert har også helt ekstraordinære utfordringer på det personlige plan. Med disse forbeholdene kan vi peke på noen faktorer som kan øke sannsynlighet for radikalisering.

Radikalisering og kildekritikk

I en verden som oppleves urettferdig og ustabil, er det lett å bli sint eller redd. Dette kan forsterkes dersom du kun forholder deg til noen få kilder som bygger et narrativ basert på frykt eller sinne. Evnen til å være kritisk svekkes særlig med negative følelser, og da er du også lettere å manipulere. Derfor er det viktig å møte ulike kilder når du skal beskrive verden, slik at du får et sammensatt bilde av virkeligheten.

Hvordan kan vi unngå radikalisering?

Politisk eller religiøs radikalisering har mange årsaker. Ofte står utenforskap og en følelse av maktesløshet sentralt. Derfor er det viktig å gjøre unge oppmerksomme på at det finnes håp og muligheter i demokratiet. Ingen skal utelukkes fra muligheten til å påvirke eget liv eller til å uttrykke sine meninger. Gode løsninger oppstår gjerne når ulike tanker møtes og utfordres. Vi skal ikke bli ikke enige om alt, men skape et fellesskap med rom for ulike syn, noe som også gjør oss robuste i møte med fremtidige utfordringer.