22. juli og radikalisering

Introduksjon til 22. juli og radikalisering

22. juli 2011 opplevde Norge sitt største terrorangrep siden 2. verdenskrig. Hva skjedde den dagen, og hva ligger egentlig bak slike handlinger? Og hvordan kan vi bruke kildekritikk for å unngå at noe slikt hender igjen?

Hva skjedde 22. juli?

22. juli 2011 sitter sterkt i minne hos de fleste som opplevde det. Men blant de som nå begynner på videregående og ungdomsskolen, er det mange som ikke husker denne dagen. Da kommer spørsmålene: Hva skjedde 22. juli? Hvorfor skjedde det? Kunne det skjedd meg? Og hva kan vi gjøre for å unngå at det skjer igjen?

22. juli: Motivene bak terroren (10:09)

Kildekritikk og 22. juli

Historien om 22. juli er mørk og tragisk. Anders Behring Breivik, som stod bak terroren, var sterkt påvirket av konspirasjonsteorier og informasjon fra ulike alternative nettsider. Disse miljøene har også etter terrorhandlingen vært aktive med å spre sitt budskap, sine forklaringer og støtteerklæringer. Dette har skapt grobunn for videre konspirasjonsteorier Det er viktig å jobbe med kildekritikk knyttet til 22. juli, både for å vite og forstå hva som skjedde og for å forebygge at det skjer igjen.

Foto: NTB

Radikalisering

Radikalisering er en prosess der en person i stadig økende grad godtar vold som et nødvendig virkemiddel i kampen for å nå politiske eller religiøse mål. I dag kan prosessen skje gjennom internett. Prosessen er ikke begrenset til en bestemt politisk retning, men PST er i dag bekymret for radikalisering i høyreekstrem retning i Norge.

Hvorfor blir noen radikalisert?

Årsakene til radikalisering er flere og sammensatte. PST legger vekt på at det er stor forskjell på å ty til vold og støtte vold. I tillegg er det svært få som faktisk blir radikalisert. De som ender opp med å bli radikalisert har også helt ekstraordinære utfordringer på det personlige plan. Med disse forbeholdene kan vi peke på noen faktorer som kan øke sannsynlighet for radikalisering.

Radikalisering og kildekritikk

I en verden som oppleves urettferdig og ustabil, er det lett å bli sint eller redd. Dette kan forsterkes dersom du kun forholder deg til noen få kilder som bygger et narrativ basert på frykt eller sinne. Evnen til å være kritisk svekkes særlig med negative følelser, og da er du også lettere å manipulere. Derfor er det viktig å møte ulike kilder når du skal beskrive verden, slik at du får et sammensatt bilde av virkeligheten.

Hvordan kan vi unngå radikalisering?

Politisk eller religiøs radikalisering har mange årsaker. Ofte står utenforskap og en følelse av maktesløshet sentralt. Derfor er det viktig å gjøre unge oppmerksomme på at det finnes håp og muligheter i demokratiet. Ingen skal utelukkes fra muligheten til å påvirke eget liv eller til å uttrykke sine meninger. De gode løsningene oppstår når ulike tanker møtes og tester hverandre. Vi blir ikke enige om alt, men det å skape et fellesskap med rom for ulike syn gjør oss robuste i møte med fremtidige utfordringer. Derfor legger Tenk vekt på å lage undervisningsopplegg som gir ungdom verktøy til å bruke demokratiet og ta del i fellesskapet.