Faktasjekk

Introduksjon til Faktasjekk

15 min

Det å sjekke opp faktagrunnlaget bak informasjon vi møter kan være både nyttig og nødvendig for å vurdere hva vi skal ha tillit til.

Definisjon

betyr å ettergå påstander for å vurdere om de er sanne eller usanne ved å bruke som er anerkjent i det fagfeltet som påstanden er knyttet til. En faktasjekk skal alltid ha en konklusjon. I en faktasjekk er det viktig å forklare hvordan man har kommet frem til denne konklusjonen, slik at leseren selv kan ettergå den jobben faktasjekkeren har gjort og forstå sammenhengene. Slik kan leseren selv ta stilling til konklusjonen.

Historie

Faktasjekk er en egen sjanger under . Den kan spores tilbake til USA på tidlig 1900-tall, men har med internett blitt stadig mer utbredt og populær over hele verden. Allerede tidlig på 1900-tallet ble de første konkrete faktasjekkene publisert. I avisen "The New York World" laget eieren av avisen, Joseph Pulitzer, en egen avdeling som skulle forsikre leserne om at det de leste var korrekt. Avdelingen ble kalt "Bureau of Accuracy and Fair Play".
Kilde: Kovach, B., Rosensteil, T. (2001)"The Elements of Journalism" Crown.

Joseph Pulitzer eide avisen the New York World og etablerte den første kjente faktasjekkerredaksjonen Foto: Wikipedia.

IFCN

Mange faktasjekkerorganisasjoner og redaksjoner verden over er tilsluttet det internasjonale faktasjekkernettverket "The International Fact-Checking Network" (IFCN). Gjennom å være medlem av IFCN forplikter medlemmene seg til å følge den internasjonale standarden for faktasjekkere, kalt "Code of principles"

IFCN sin forklaring av code of principles (1:28)

Mening vs fakta

Kriteriene for hva som kan faktasjekkes, varierer fra redaksjon til redaksjon. Men det sentrale er at det som sjekkes, må være en faktapåstand. Påstander som ytrer en mening, kan være gode bidrag til den offentlige debatten, men kan ikke faktasjekkes.

Eksempel

Hver dag produseres det faktasjekker av flere faktasjekkerorganisasjoner verden over. I Norge har vi Faktisk.no som produserer faktasjekker som publiseres på deres nettside og i ulike nettaviser i Norge.

Faktasjekker Morten Langfelt Dahlbakk viser hvordan han faktasjekker en video fra Kina som påstår at svært mange var smitta av koronavirus.

Hensikt

Målet med faktasjekk er å være en støtte til å avgjøre hva som er sant og usant i informasjonen du møter. Dette er grunnen til at en faktasjekk legger stor vekt på ikke bare å vise svaret, men også skal forklare hvordan forfatteren kom fram til svaret slik at leseren kan bruke de samme teknikkene selv.

Konsekvenser

Faktasjekk har eksistert som egen sjanger i mange år, men ble løftet opp på dagsorden med valget av Donald Trump som president i USA i 2016. I den sammenheng eksploderte bruken av begrepet "fake news" eller falske nyheter i samfunnsdebatten. Dette skapte for mange et inntrykk av at sannheten var usikker og vanskelig å finne. Ved å aktivt fremme faktasjekk, ønsker man å skape et debattklima i samfunnet der både politikere og samfunnsdebattanter anser det som viktig å fremme påstander basert på fakta og unngå konspirasjonsteorier, mistillit og av debatter.