Nyheter rett i feeden – Charlie Kirk

20-45 min

Store hendelser sprer seg raskt i sosiale medier. Det bringer med seg voldsomme videoer, ulike vinklinger og harde påstander i feeden. Hvordan bør vi forholde oss til all denne informasjonen?

Sist oppdatert 16. sep. 2025.

Forberedelse

Se gjennom spørsmålene til klassesamtalen, og les gjerne noen av de vedlagte nyhetsartiklene om Charlie Kirk.

Gjennomføring

Snakk med elevene om hva dere skal jobbe med denne økten:

Hvor får jeg informasjon om store nyhetshendelser?
Hvordan kan jeg undersøke om informasjonen jeg får, er korrekt?

Klassesamtale

Del klassen inn i par eller mindre grupper. Still ett og ett spørsmål og la elevene diskutere først i par, deretter i plenum.

Presentasjonen kan brukes for å vise ett og ett spørsmål på storskjerm.

Presentasjon: Nyheter rett i feeden - Charlie Kirk

B)

Hva slags innhold har dere fått om attentatet i sosiale medier?

Det kan være stor variasjon i hvor mye og hva slags innhold elevene har sett.
Det finnes mye innhold i sosiale medier fra drapet, og en stor del av det er usensurert. Mange videoer viste hele hendelsesforløpet i detalj, uten noen form for sladding eller redigering.
Mange uttaler seg nå om drapet i ulike formater, både med og uten å bruke bilder eller video fra hendelsen. Mye av innholdet har også politisk tema, eller handler om ytringsfrihet, retorikk og debattkultur.
Det er mange spekulasjoner om motivet, og flere knytter drapet til Kirks politiske ståsted og fordømmer politisk vold. Andre er kritiske til at drapet på en demokrat og hennes ektemann i juni ikke fikk samme reaksjon.
Det utløses samtidig en debatt om våpenkontroll, regulering og mental helse.
Sosiale medier fremhever gjerne polarisert innhold og man ser hvordan korte klipp av både republikanere og demokrater legger skylden på sin politiske motstander for det som har skjedd.

C)

Har dere merket en forskjell på det innholdet dere har fått opp i sosiale medier og det som vises av norske medier, som f.eks. VG, NRK og Aftenposten? Hvorfor tror dere det er sånn?

Hvis elevene sier at de ikke opplever noen forskjell, eller ikke har sett noe fra norske medier, kan de få tenke over hvorfor de tror det er sånn. Deretter kan de likevel delta i diskusjonen om hvorfor enkelte får opp langt mer grafiske videoer på sosiale medier enn det som kommer i redaktørstyrte medier.
En viktig forklaring er at norske medier er redaktørstyrt. Redaktøren er mediets øverste leder, og har forpliktet seg til å følge Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten, som er et sett med etiske retningslinjer som norsk presse har utarbeidet. Disse retningslinjene omtaler blant annet publisering, innhold og hvordan pressen skal behandle kildene sine.
Dette er også grunnen til at vi kan ha større tillit til faktaopplysninger fra redaktørstyrte medier. De har et ansvar for å sikre at informasjonen de deler, er korrekt. Derfor vil ikke f. eks. VG eller NRK fortelle om løpende utvikling i saken på samme måte som en person som befinner seg på stedet, kan gjøre. Mange redaktørstyrte medier intervjuer også ulike kilder før de publiserer en oppdatering, og bekreftelse og verifisering av øyenvitneskildringer kan ta tid. De etiske retningslinjene krever også at de redaktørstyrte mediene så raskt som mulig retter opp informasjon som er feil.
I sosiale medier er det ikke slike retningslinjer. Derfor kan man oppleve at en video blir sladdet eller ikke delt av redaktørstyrte medier, selv om man kan se den uredigert over alt på sosiale medier. Det samme gjelder faktaopplysninger. Bare fordi noe kan ses over alt på sosiale medier, er ikke det i seg selv et argument for at redaktørstyrte medier skal dele det.
Fordi sosiale medier ikke har de samme tydelige retningslinjene, og innhold lastes opp av brukerne uten at det blir sjekket av en redaktør, er det alltid en risiko for at man kan motta grenseoverskridende, brutale eller falske videoer og bilder.

D)

Hvilke kilder bruker du for å bekrefte eller avkrefte rykter du ser på sosiale medier under en pågående nyhetshendelse?

Når informasjonsbehovet er stort, vil alltid noen prøve å fylle det. Da kan det være desto vanskeligere å vite om informasjonen man får opp, er korrekt eller oppdatert.
Noen kan svare at de leter inne på samme sosiale medie etter bekreftelse eller avkreftelse. Fordelen med sosiale medier er at informasjon kan komme veldig raskt. Her finner også mange ungdommer personer eller profiler som de har tillit til, som kan bidra til at de velger å lete inne på plattformen.
En ulempe med sosiale medier er at siden det ikke er noen krav til å faktasjekke det man deler, er det ingen som kvalitetssikrer informasjonen som deles der. Da er det opp til hver enkelt avsender å sjekke informasjon før de deler.
Redaktørstyrte medier, på sin side, følger langt strengere retningslinjer angående verifisering av informasjon. Dette innebærer at man i større grad kan ha tiltro til opplysninger herfra, og at de vil rette opp eventuelle feil de publiserer. En bakdel med dette er at det er en forsinkelse i publiseringen, fordi de må få informasjon bekreftet fra flere kilder før de slår den fast.
Offentlige myndigheter kan også være en god kilde til informasjon i mange tilfeller.
Mange bruker også språkmodeller når de leter etter informasjon. Når det gjelder pågående nyhetshendelser er det per dags dato ingen språkmodeller som er gjennomgående pålitelige. Derfor bør all informasjon man får fra en språkmodell, sjekkes opp mot andre kilder. (Kilde: Forskning fra BBC på språkmodeller, nyhetsartikkel fra CBC news)

Avslutning

Oppsummer timen med et tankekart der elevene jobber i par eller små grupper.

Elevene lager et tankekart der de kommer med sine tanker og tips til hvordan man kan vurdere innhold man møter på sosiale medier.

Alternativer

Opplegg: Hva er en troverdig kilde?Opplegg: Medier og kildetillit Opplegg: Kortprat om kildetillit

Kompetansemål

Samfunnsfag 10. trinn
Vurdere på kva måtar ulike kjelder gir informasjon om eit samfunnsfagleg tema, og reflektere over korleis algoritmar, einsretta kjelder eller mangel på kjelder kan prege forståinga vår.
- Undring og utforsking
- Samfunnskritisk tenking og samanhengar
- Demokratiforståing og deltaking
Samfunnskunnskap Vg1/Vg2
Utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar.
- Undring og utforsking
- Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
- Medborgarskap og berekraftig utvikling

Tverrfaglige temaer

Demokrati og medborgerskap
Bærekraftig utvikling