Vil folk tro på fakta?

45-90 min

I forbindelse med presidentdebatten i USA ble det spredt falske påstander om at folk spiser katter og hunder i Springfield. I podcasten Mediebobler fra VG diskuteres påstandene og konsekvensene ved feilinformasjon som dette.

Sist oppdatert 12. nov. 2024.

Forberedelser

Se gjennom elevsiden og forbered deg på å dele den med elevene. Avgjør om elevene skal notere underveis mens dere lytter til lydfilen, eller om du ønsker at elevene kun skal følge med på lydfilen.

Skriv ut arbeidsarket dersom du ønsker at elevene skal notere ned for hånd.

Elevside: Vil folk tro på fakta?Last ned: Mediebobler: Vil folk tro på fakta? (Word)

Gjennomføring

Introduser temaet for timen og hva du ønsker at elevene skal ha lært i løpet av økten:

Beskrive hvordan redaktørstyrte medier sikrer at de tilbyr rett informasjon
Forklare hva et bilde ut av kontekst betyr
Diskutere hvordan ulike kilder eller mangler på kilder kan påvirke oss

Gå gjennom hva som kjennetegner en før du deler ut elevsiden.

Elevene gjør oppgave 1

Elevene ser denne videoen, som forklarer begrepet "bilder ut av kontekst".

Elevene gjør oppgave 2

Elevene lytter til et utdrag fra podcasten Mediebobler: Vil folk tro på fakta?

Link: Mediebobler: Vil folk tro på fakta?

Elevene gjør oppgave 3

Elevene svarer på spørsmål til episoden. De kan jobbe individuelt eller i par.

E)

Hva kan være grunnen til at noen ikke tror på svarene som kommer i media eller hos faktasjekkere?

Stor spredning av ulike påstander, rykter og feilinformasjon på for eksempel sosiale medier bidrar til å bygge opp under opplevelsen av hva som er sant, uavhengig av om innholdet er riktig eller ikke.
Sterke inntrykk som gjør oss følelsesmessig engasjert, gjør at vi lettere tror på det vi ser av bilder, lyd eller film. Dette kan bidra til å overbevise mange om at den historien som fortelles av media og myndigheter er usann.
Offentlige personer som kjendiser, influensere eller politikere kan bidra til spredningen av usann informasjon. Når det gjelder påstanden om at folk i Ohio spiser kjæledyr eller gjess, så man at tidligere president Donald Trump, hans visepresident, JD Vance, og X-eier Elon Musk delte påstandene på ulike plattformer, noe som bidro til å skape usikkerhet om hva som er sant og usant.
Mistillit til myndighetene bidrar til at folk har lettere for å søke etter "sannheten" i alternative kanaler.

Elevene gjør oppgave 4

Samle elevene til en felles klasseromsdiskusjon med utgangspunkt i spørsmålene under.

Avslutning

Gå gjennom målene for økten og la elevene komme med innspill:

Beskrive hvordan redaktørstyrte medier sikrer at de tilbyr rett informasjon
Forklare hva et bilde ut av kontekst betyr
Diskutere hvordan ulike kilder eller mangler på kilder kan påvirke oss

Alternativer

Under finner du et par forslag til samarbeidslæring for denne økten.

Ekspertpuslespill

Slik gjennomføres aktiviteten:

Del elevene inn i basisgrupper på 3. Sett sammen spørsmålene på arbeidsarket i par, hvert gruppemedlem får to spørsmål hver. Samle elevene i ekspertgrupper på 3 der alle som har spørsmål A og B er sammen, alle med C og D er sammen og alle med E og F er sammen. (ca. 5 min)
Alle i ekspertgruppen skal komme med forslag til svar. Alle skal notere underveis. Elevene forbereder seg på å ta med svar tilbake til sin basisgruppe. (ca. 15 min)
Alle elevene går til sin basisgruppe, og presenterer arbeidet fra ekspertgruppen. (ca. 10 min)
Basisgruppen forbereder seg på å dele sine svar med hele klassen. De fordeler følgende roller:

Ordstyrer (den som sørger for at alle på gruppen for delt svarene sine når de kommer tilbake fra ekspertgruppene)
Sekretær (den som sørger for å skrive ned alle svarene på et ark eller i et dokument og levere det inn)
Presentatør (den som presenterer svarene helt til slutt)

Gruppene deler sine svar med hele klassen.

Kompetansemål

Norsk Vg2 YF
Bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte.
- Kritisk tilnærming til tekst
Norsk 10. trinn
Bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på en etterrettelig måte i egne tekster.
- Kritisk tilnærming til tekst
- Skriftlig tekstskaping
Samfunnsfag 10. trinn
Vurdere på kva måtar ulike kjelder gir informasjon om eit samfunnsfagleg tema, og reflektere over korleis algoritmar, einsretta kjelder eller mangel på kjelder kan prege forståinga vår.
- Undring og utforsking
- Samfunnskritisk tenking og samanhengar
- Demokratiforståing og deltaking
Samfunnskunnskap Vg1/Vg2
Utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar.
- Undring og utforsking
- Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
- Medborgarskap og berekraftig utvikling
Medie- og informasjonskunnskap Medie- og informasjonskunnskap 1
Vurdere skiljet mellom faktabaserte ytringar og andre ytringar.
- Mediemedvit
- Journalistikk
Medier og kommunikasjon
Reflektere over hvordan individet og samfunnet påvirkes av kommunikasjon gjennom ulike medier.
- Medieproduksjon
- Mediebevissthet

Tverrfaglige temaer

Demokrati og medborgerskap
Bærekraftig utvikling

Forberedelser

Gjennomføring

Elevene gjør oppgave 1

Elevene gjør oppgave 2

Elevene gjør oppgave 3

Elevene gjør oppgave 4

Avslutning

Alternativer

Kompetansemål

Norsk Vg2 YF

Norsk 10. trinn

Samfunnsfag 10. trinn

Samfunnskunnskap Vg1/Vg2

Medie- og informasjonskunnskap Medie- og informasjonskunnskap 1

Medier og kommunikasjon

Tverrfaglige temaer