Introduksjon til temaet helse

Informasjonen vi får om helse påvirker oss. Råd om kosthold og trening kan ha mye å si for helsen vår. I mange tilfeller kan tips og råd hjelpe oss, men noe av denne informasjonen kan også skape bekymringer og nye behov. I andre tilfeller kan rådene til og med være helseskadelige. Derfor er det spesielt viktig å møte helserelatert informasjon med et kritisk blikk. Å være kildekritisk til informasjon om helse handler både om å vurdere påstander og råd, og om å vurdere avsenderen av informasjonen.

Noen kilder har et bedre faglig grunnlag for å gi oss helseråd enn andre. Det er mange med faglig bakgrunn i helsesektoren som kan gi deg mye god informasjon om helse. Eksempler på det kan være legen din, helsesøster på skolen, ung.no, nhi.no eller Helsenorges nettside. Hvis de ikke kan gi deg svar på det du lurer på, så kan de kanskje hjelpe deg med å finne gode kilder til informasjon.

Å være bevisst på agendaen og bakgrunnen til avsenderen gjør at du står sterkere i møte med informasjonen som kommer. Legen din vil kunne gi deg personlig tilpasset informasjon, mens Helsenorge i hovedsak gir råd på befolkningsnivå. I sosiale medier er det mange med en helt annen agenda enn det de gir uttrykk for. Økonomiske og kommersielle interesser kan gjemme seg bak tilsynelatende genuine tips om for eksempel en type kosttilskudd. En oppfordring til å velge kjøtt i middagsplanleggingen kan også være et produkt av en politisk og strategisk interesse.

Å være kildekritisk til informasjon om helse handler både om å stille seg kritisk til påstandene som blir gitt og stille seg kritisk til avsenderen av påstanden. Enten det gjelder nettaviser med clickbait-titler eller profiler på sosiale medier. I tillegg til å ha et bevisst forhold til hvem du velger å lytte til, må man i dag ta ansvar for å sjekke at informasjonen du lytter til er sann. Da kan noen spørsmål i bakhodet ofte hjelpe deg i riktig retning:

• Kan dette stemme?
• Har jeg forstått innholdet riktig?
• Hva sier andre kilder, med relevant faglig bakgrunn, om denne påstanden?
• Hvilket forskningsgrunnlag ligger bak denne informasjonen?
• Passer denne informasjonen til meg og min helse?

Lovverket i Norge og gjennom EU skal sikre at vi som forbrukere får riktig informasjon om produkter vi kjøper. Reglene for markedsføring knyttet til helse og helseprodukter er ekstra streng. I forskrift for ernærings- og helsepåstander finner vi klare retningslinjer for hvordan det er lov å markedsføre helseeffekter ved ulike næringsstoffer i produkter.

Hvis du skal hente informasjon eller kjøpe noe helserelatert på nett, er det lurt å bruke anerkjente aktører som du ser følger gjeldende lover og regelverk.

De fleste av oss har sett store overskrifter om helse i aviser, både på nett og i papirutgaven på butikken. Avisene jobber hardt for å fange vår oppmerksomhet med clickbait-titler som “Denne medisinen er livsfarlig” og “Ultraprosessert mat gir kreft“ og “Slik kan du fjerne magefettet på 10 uker”. Slike oppslag kan ha en tendens til å skremme oss, heller enn å gi viktig og riktig informasjon.

Vi skal kunne stole på at norske medier formidler ny forskning, informasjon og råd som kan forbedre helsa vår. Likevel må vi være kritiske til formidlingen av denne type informasjon, og stille oss noen spørsmål.

• Er dette en personlig erfaring, eller er det basert på forskning?
• Hvilke eksperter uttaler seg, og hvilket faglig grunnlag har disse?
• Hvilken forskning vises det til, og hva sier andre leger og eksperter om dette?
• Hva kan interessen bak tittelen være? Hvordan er bildebruken?
• Er det informasjon som er utelatt eller vinklet?
• Gjelder denne informasjonen meg og min helse?