For å legge til rette for god helse, er det er viktig at informasjonen vi tar til oss er korrekt og passer oss. 

Informasjonen vi får om helse påvirker oss. Råd om kosthold og trening kan ha mye å si for helsen vår. I mange tilfeller kan tips og råd hjelpe oss, men noe av denne informasjonen kan også skape bekymringer og nye behov. I andre tilfeller kan rådene til og med være helseskadelige. Derfor er det spesielt viktig å møte helserelatert informasjon med et kritisk blikk. Å være kildekritisk til informasjon om helse handler både om å vurdere påstander og råd, og om å vurdere avsenderen av informasjonen.

Helse og kildebevissthet

Noen kilder har et bedre faglig grunnlag for å gi oss helseråd enn andre. Det er mange med faglig bakgrunn i helsesektoren som kan gi deg mye god informasjon om helse. Eksempler på det kan være legen din, helsesøster på skolen, ung.no, nhi.no eller Helsenorges nettside. Hvis de ikke kan gi deg svar på det du lurer på, så kan de kanskje hjelpe deg med å finne gode kilder til informasjon. 

Å være bevisst på agendaen og bakgrunnen til avsenderen gjør at du står sterkere i møte med informasjonen som kommer. Legen din vil kunne gi deg personlig tilpasset informasjon, mens Helsenorge i hovedsak gir råd på befolkningsnivå. I sosiale medier er det mange med en helt annen agenda enn det de gir uttrykk for. Økonomiske og kommersielle interesser kan gjemme seg bak tilsynelatende genuine tips om for eksempel en type kosttilskudd. En oppfordring til å velge kjøtt i middagsplanleggingen kan også være et produkt av en politisk og strategisk interesse.

Hvordan vurdere avsender?

Å være kildekritisk til informasjon om helse handler både om å stille seg kritisk til påstandene som blir gitt og stille seg kritisk til avsenderen av påstanden. Enten det gjelder nettaviser med clickbait-titler eller profiler på sosiale medier. I tillegg til å ha et bevisst forhold til hvem du velger å lytte til, må man i dag ta ansvar for å sjekke at informasjonen du lytter til er sann. Da kan noen spørsmål i bakhodet ofte hjelpe deg i riktig retning:

Hva sier andre kilder, med relevant faglig bakgrunn, om denne påstanden?

Hvilket forskningsgrunnlag ligger bak denne informasjonen?

Passer denne informasjonen til meg og min helse?

Lovverket i Norge og gjennom EU skal sikre at vi som forbrukere får riktig informasjon om produkter vi kjøper. Reglene for markedsføring knyttet til helse og helseprodukter er ekstra streng. I forskrift for ernærings- og helsepåstander finner vi klare retningslinjer for hvordan det er lov å markedsføre helseeffekter ved ulike næringsstoffer i produkter. 

Hvis du skal hente informasjon eller kjøpe noe helserelatert på nett, er det lurt å bruke anerkjente aktører som du ser følger gjeldende lover og regelverk.

Forskrift for ernærings- og helsepåstander

Hvordan møte helseinformasjon på nett?

De fleste av oss har sett store overskrifter om helse i aviser, både på nett og i papirutgaven på butikken. Avisene jobber hardt for å fange vår oppmerksomhet med clickbait-titler som “Denne medisinen er livsfarlig” og “Ultraprosessert mat gir kreft“ og “Slik kan du fjerne magefettet på 10 uker”. Slike oppslag kan ha en tendens til å skremme oss, heller enn å gi viktig og riktig informasjon. 

Vi skal kunne stole på at norske medier formidler ny forskning, informasjon og råd som kan forbedre helsa vår. Likevel må vi være kritiske til formidlingen av denne type informasjon, og stille oss noen spørsmål.

Er dette en personlig erfaring, eller er det basert på forskning?

Hvilke eksperter uttaler seg, og hvilket faglig grunnlag har disse?

Hvilken forskning vises det til, og hva sier andre leger og eksperter om dette?

Hva kan interessen bak tittelen være? Hvordan er bildebruken?

Er det informasjon som er utelatt eller vinklet?

Gjelder denne informasjonen meg og min helse?

Helse i media

Introduksjon til temaet helse

Er melk farlig for oss?

Helseråd på TikTok

Sex og sikre kilder

Myter om kvinnehelse

Argumentstafett

#fff

#000

I VG-artikkelen “17 sexmyter du bør vite om” snakker legene Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl om myter om sex og kropp. De mener at mangel på faktakunnskap kan bidra til dårligere selvfølelse og et dårligere sexliv, i tillegg til å være direkte farlig. For eksempel kan myten om jomfruhinnen i verste fall føre til utestengelse og æresdrap, og brukes til å kontrollere kvinners seksualitet, forklarer Dahl.


Det er flere grunner til at myter oppstår. Det er ikke forsket nok på kvinner, hverken når det gjelder anatomi eller hvordan kroppen virker, sier sexolog Tore Follestad. Det har ført til at vi har hatt feil oppfatning av hva kvinnelig seksualitet er. Sex har i all hovedsak vært på mannens premisser og kvinners nytelse og orgasme har ikke blitt sett på som viktig, sier Follestad. Ekspertene mener at mange av mytene har blitt etablert som sannheter på grunn av mangelfull undervisning i skolen og i samfunnet for øvrig. Og nettopp på grunn av de negative konsekvensene av myter og feiloppfatninger, har gjort det ekstra viktig og inspirerende for de to legene å få ut informasjon som er basert på fakta. Her er 17 sexmyter du bør vite om:

Myte: Jo større penis, jo bedre er det for en kvinne ved vaginalt samleie.
Fakta:

 Skjeden er bare 7-10 cm lang. Den er riktignok tøyelig og kan utvide seg, men de aller fleste peniser er i erigert tilstand mer enn nok til å fylle skjeden opp. 

Myte: Jomfruhinnen er en hinne som sprekker og medfører blødning første gang du har penetrerende sex.
Fakta

: Det finnes ingen hinne som holder skjede lukket. Vi har derimot en ringformet slimhinnefold rett innenfor skjedeåpningen som kalles skjedekrans. Strukturen er hverken heldekkende eller forbeholdt jomfruer. Den er gjerne både tykk, robust og tøyelig, så den trenger ikke å begynne å blø når man har sitt første samleie. 

Myte: G-punktet er et bestemt punkt i skjede som alle kan finne
Fakta:

 Forskerne vet fortsatt ikke sikkert hva dette er. En hypotese er at G-punktet er de indre delene av klitoris som svulmer opp og presser mot skjedeveggen når vi blir seksuelt opphisset. Altså ikke et bestemt punkt. En annen mulighet er at G-punktet har sammenheng med en gruppe kjertler som ligger i fremre skjedevegg, kvinners svar på prostata. Her må det forskes mer.

Myte: De fleste kvinner får orgasme av penetrering i skjeden.
Fakta:

 Klitoris er kvinners nytelsesorgan og ikke skjeden. De aller fleste kvinner må involvere den utvendige delen av klitoris for å få størst mulig nytelse av sex. 

Myte: Kvinner må suge/slikke partnerne sine.
Fakta:

 Selv om mange kan få inntrykk fra porno at suging er noe kvinner skal bør gjøre, både for faste partnere og tilfeldige one-night-stands, så er dette noe man kun skal gjøre fordi man liker det. Begge partners nytelse er like viktig. 

Myte: Du blir løsere og løsere i skjeden desto mer sex du har hatt.
Fakta

: Det stemmer ikke. Musklene fungerer uavhengig av antall peniser eller dildoer du har hatt i skjeden. Skjeden er et kraftig muskelrør og kan selv regulerer hvor trangt det skal være. Når du slapper av, er det lettere å få en penis, finger eller dildo til å gli inn. Samtidig, bruker du skjedemusklene aktivt under samleie blir det deiligere både for deg og partneren din. 

Myte: Analsex er noe kvinner bør lære seg å like. 
Fakta:

 Noen får inntrykk fra porno at analsex er noe du må lære deg. Det som er riktig og viktig er at all sex skal være frivillig og det skal være godt. Sett dine egne grenser og lytt til egne lyster. Med har du lyst, har du lov. 

Myte: Klitoris er en nytelsesknapp hvor det gjelder å trykke mest mulig når man skal stimulere kvinnen. 
Fakta:

 Klitoris er svært rik på nerveender og oppfatter selv den minste lille variasjon i berøring. Dette gir uvante muligheter for stimulering og nytelse, men det gjør også at veien fra nytelse til smerte eller nummenhet er kort. 

Myte: Man kan se i kvinnens underliv om hun har hatt sex eller ikke.
Fakta

: Skjedekransen er tøyelig og robust («jomfruhinnen» finnes ikke), den har som regel et hull i midten, og endrer derfor ikke utseende selv om en kvinne har sex.

Myte: Ekte sex er penis som penetrerer vagina
Fakta:

 Dette blir like absurd som å påstå at en skeiv kvinne som foretrekker sex med andre kvinner, er jomfru helt til hun har vaginalt samleie med en mann. All sex er like ekte. Det er du som bestemmer hva som er sex for deg. Sex for første gang kan være både oralsex, fingring, vaginal- og analsex. 

Myte: Første gang du har sex er en magisk opplevelse.
Fakta

: Første gang du har sex kan du tvert imot regne med mye kaving og ofte usikkerhet. Uansett hva du gjør, blir det ikke som på pornofilm. Her trengs det øving og sex handler like mye om nærhet, latter og kos som orgasmer, stønning og akrobatikk. 

Myte: Man skal spontant få lyst på sex
Fakta:

 Veldig mange blir ikke spontant opphisset, men har en responsiv sexlyst. Det vil si at tenningen oppstår først som et resultat av intim berøring eller en seksuell situasjon. Den fysiske opphisselsen kommer altså før lysten. 

Myte: Mennesker er født med en seksualdrift. Vi er på en måte født kåte.
Fakta: 

Sex er et overskuddsfenomen. Sexlysten forsvinner av stress, sykdom, problemer i forhold og primære behov som sult og tørste. Sexlysten kommer altså i andre rekke. Ingen dør av mangel på sex. 

Myte: Det finnes mange typer orgasme.
Fakta: 

Selv om vi snakker om både klitorisorgasme, vaginalorgasme, G- punktorgasme, tantrisk orgasme, sprutorgasme, seriorgasme og orgasme på andre måter, så er alle orgasmer egentlig det samme. Den fysiske og psykiske responsen er lik. Forskjellen ligger bare i hva som utløser den.

Myte: Etter overgangsalderen blir ikke kvinner våte når de er kåte.
Fakta:

 Fukten i skjeden ved opphisselsen henger ikke sammen med østrogenproduksjonen som mange tror. Derfor kan dette fungere like fint for en 70-åring som en 25-åring. 

Myte: Man stopper å ha sex når man når en viss alder.
Fakta:

 Mennesker kan ha god sex absolutt hele livet. I takt med at kroppen endrer seg får man kanskje lyst på andre typer sex, og blir man syk kan man trenge å tilpasse og endre måtene man har sex på, men man blir aldri for gammel. Tvert imot er sex sunt for deg hele livet

Myte: Du må ha fin kropp for å ha god sex.
Fakta: 

Hvorvidt du har en kropp som samsvarer med samfunnets presentasjon av en idealkropp eller ikke, har ingen betydning med tanke på din kropps evne til å nyte sex. Du kan likevel få dårlig selvbilde som påvirker negativt, men fokuser på hva kroppen din er i stand til. Som regel er det få ting som er mer opphissende enn å bli begjært, så hvis du er tent – blir partner tent.

Dette dokumentet tar utgangspunkt i VG's artikkel “17 sexmyter du bør vite om”, publisert 16.februar 2023 og er en del av ressurssiden vår om kvinnehelse. I artikkelen har journalist Ingunn Saltbones debunket 17 sexmyter og brukt Nina Brochmann, Ellen Støkken Dahl, boken “Den nye gleden med skjeden Aschehoug, 2023 og Tore Holte Follestad som kilder. Du kan finne artikkelen 

Myter om kvinner og sex 

Rollekort argumentstafett

Kan man dø av å spise Samyang-nudler?

Kildekritikk og kjøtt

Lang utdanning = langt liv?

VG svarer: Hva er kvinnehelse?

Hormoner i angrepille vs. p-piller

Fem på gata: Hvor er klitoris?

Debunk mytene om kvinnehelse 

Kan både gutter og jenter bli sterile av klamydia?

Faktasjekk av påstand om prevensjon

Myter om kvinnehelse presentasjon

Hvert år får 300 norske kvinner livmorhalskreft, og mellom 70 og 90 dør av sykdommen. Uten Livmorhalsprogrammet hadde tallet vært høyere. Men hvor presis er egentlig testen?

Nylig fortalte TV 2 historien om 28 år gamle Maren som har livmorhalskreft. Da hun først testet seg for livmorhalskreft gjennom screeningprogrammet, fikk hun vite at alt var i orden, men at prøven var feiltolket. Nå er Maren dødssyk. Dessverre er hun ikke alene om å få feiltolket sin celleprøve.
Blant andre NRK, Rana blad og iFinnmark har tidligere skrevet om lignende tilfeller der unge kvinner har fått påvist livmorshalskreft etter først å ha fått et negativt prøvesvar.

Dette har fått mange til å lure på om prøvesvaret er til å stole på.

I Norge er det Kreftregisteret som har ansvaret for Livmorhalsprogrammet. Ifølge dem er det bare én til to av 10 000 kvinner med negativ celleprøve som likevel utvikler livmorhalskreft før neste anbefalte undersøkelse. Samtidig forteller TV 2 at av de som har fått påvist livmorhalskreft i aldersgruppen 25-34 år, har 50 prosent av disse fått celleprøvene sine feiltolket.

Hvor godt klarer egentlig celleprøven å fange opp livmorhalskreft?



– Det er ikke sånn at femti prosent av alle prøvene som analyseres er feil, sier overlege Sveinung Sørbye ved UNN. Han er ekspert på screening av livmorhalskreft, og bidrar i TV 2s dokumentar.

– Statistikken viser helt tydelig at bare 1-2 av 10 000 av de med normal celleprøve utvikler livmorhalskreft før neste celleprøve, sier Sørbye.


Tallet er lavt fordi livmorhalskreft er en sjelden sykdom – de aller, aller fleste som tar en celleprøve, er friske. 

tas det rundt 400 000 livmorhalsprøver som rapporteres til Livmorhalsprogrammet. 

 av prøvene tas i aldersgruppen 25–33 år.

 livmorhalskreft, og mellom 70 og 90 dør av sykdommen.

Samtidig: Det stemmer at halvparten av de som har fulgt screeningprogrammet og fått påvist livmorhalskreft, har fått beskjed om normal celleprøve tidligere.

I 2021 fikk 277 kvinner mellom 25 og 69 år livmorhalskreft.

Av disse 277 hadde 104 kvinner tatt livmorhalsprøve i programmet. Bare litt over 40 prosent av dem som fikk diagnosen, hadde altså tatt celleprøve.

54 av de 104 kvinnene som fikk kreft og hadde tatt celleprøve inntil tre og et halvt år tidligere, fikk beskjed om at de hadde en normal celleprøve. Litt over halvparten av de kreftrammede kvinnene som hadde tatt prøve, hadde altså fått beskjed om at prøven var normal før de fikk diagnosen.

 som er omfattet av Livmorhalsprogrammet:

I den yngste aldersgruppa, i alderen 25–33, var det 51 kvinner som fikk livmorhalskreft i 2021.

Av disse hadde 22 kvinner tatt prøve. Rundt halvparten hadde altså ikke tatt celleprøve.

14 av de 22 som hadde tatt celleprøve, og senere fikk kreft, hadde fått svar om normal celleprøve.

Hvis man ser på nytt på prøvene fra de som fikk “normalt” svar på celleprøven og senere utviklet kreft, viser det seg at rundt 30-40% av dem er feiltolket, mens resten faktisk ikke har noen celleforandringer. Det betyr at for disse 30-40% er svaret feiltolket, mens andre kvinner mener Kreftregisteret at har hatt en så aggressiv utvikling av kreften at det ikke var unormale celler der da de sjekket seg, eller har fått tatt prøven feil.

Hvis prøven oppdager en celleforandring, får kvinnen tilbud om 

 der man fjerner en del av livmorhalsen og disse unormale cellene. Totalt gjøres det rundt 7000 slike operasjoner hvert år.

– Disse celleforandringene vil gå over av seg selv hos cirka ni av ti kvinner. Men siden vi ikke vet hvilke kvinner som utgjør tiendedelen som får kreft, får alle tilbud om behandling, forklarer Sørbye.

I dag sjekkes prøver fra kvinner under 30 år manuelt, mens de fra 30 til 69 år blir sjekket i en maskin som ser etter HPV-viruset. Fra 1. juli i år skal 

 få denne testen når de screenes. Dette vil kunne redusere antall krefttilfeller i denne aldersgruppen med opptil 44 tilfeller hvert år, skriver Kreftregisteret på sine nettsider.

Både dette, og HPV-vaksinen, vil være med på å forebygge livmorhalskreft.

– Det første kullet med jenter som fikk HPV-vaksine er nå fylt 25 år. Vi forventer derfor å se en kraftig nedgang i antallet kvinner med livmorhalskreft i årene som kommer, sier Sørbye.

Siden det tar mange år fra HPV-smitte til utvikling av kreft, vil vi ikke se full effekt av vaksinen før år 2039, når de første vaksinerte kvinnene er blitt 40 år.

Helse

Introduksjon til temaet helse

Undervisningsopplegg

Samlinger

Video

Hjelpemidler

Samtalekort

Presentasjoner

Artikler