Konspirasjonsteorier

Hva er konspirasjonsteori?

I følge Store norske leksikon betyr Konspirasjon en sammensvergelse eller et komplott. En konspirasjon er ofte en hemmelig sammenslutning for å skade noen, eller holde sannheten skjult for allmennheten. En konspirasjonsteori er altså en teori om at det foregår en konspirasjon.


Konspiratorisk tankegang knytter seg ikke alltid til en stor altoverskyggende teori, men kan gjerne være knyttet til mindre saker. Noen ganger kan det være vanskelig å avgjøre hva som er konspiratorisk, og det kan fremstå som en hersketeknikk og beskylde andre for å være konspiratorisk. Derfor kan det være nyttig å ha noen kjennetegn å se etter:

  • Konspiratorisk tankegang viser ofte til en eller få kilder.

  • Konspiratorisk tankegang henter gjerne kilder fra ukjente steder.

  • Konspiratorisk tankegang bygger ofte på mistillit.

  • Konspiratorisk tankegang anser ofte som kritiske spørsmål som angrep.

  • Konspiratorisk tankegang legger ofte vekt på at den egentlige sannheten holdes skjult.

Hvordan kan konspirasjonsteorier møtes i klasserommet?

En god konspirasjonsteori er ofte en god historie, og nettopp dette kan gjøre den vanskelig å møte. Historien vekker begeistring og gir en følelse av at du får en spesiell innsikt i hva som skjer. Dermed kan en konspirasjonsteori, formidlet av noen som virkelig tror på det, ha sterk påvirkning på andre. Det er også en utfordring at det fort kan være lite tid i en klasseromssituasjon til å "motbevise" konspirasjonsteorier. Noe som gjør at teorien lett blir stående uimotsagt.

Likevel finnes det flere tips og verktøy man kan ta i bruk for å møte en konspirasjonsteori på en god måte.

Det kan være effektivt å be den som argumenterer for konspirasjonen til å forklare helheten. Feks. om noen påstår at månelandingen aldri har skjedd. Kan en spørre: Hvorfor har ikke månelandingen skjedd? Hva skjedde egentlig? Hva sier andre kilder om månelandingen? Om du følger opp påstandene med enkle spørsmål, vil ofte problemet med å få teorien til å gå opp bidra til at bristende logikk avsløres.

Samtidig er et nyttig tips å ta historien på alvor. Å glede seg over god fortelling skaper en positiv stemning rundt samtalen. Det er likevel viktig å påpeke at selv om historien er god, betyr ikke det at det er sant det som blir fortalt. Påpek at sannheten i historien er svært usikker, men gi anerkjennelse for at historien er god.

I møte med konspirasjonsteorier er det nyttig å være litt i forkant. Sammen med klassen bør du ha en samtale om hva kritisk tenkning er og hvordan en kommer frem til hva som er fakta. Hva ligger til grunn for at vi kan kalle noe fakta? Hvilke kriterier bruker vi og hvorfor bruker vi disse kriteriene? Den kanskje mest effektive måten å møte konspirasjonsteorier er å vise åpenhet rundt hvordan en finner fakta. Når vi hver for oss har en forståelse for hvorfor og hvordan vi definerer noe som er fakta, er det lettere å avvise konspirasjoner.

Det kan også være nyttig å vise at vi noen ganger ikke vet helt hva som er svaret. Verden har i all tid hatt mange ubesvarte spørsmål, og vi har mange eksempler på oppdagelser og bevis som er gjort opp gjennom tidene. Vi må erkjenne at vi ikke alltid kjenner svaret i møte med nye utfordringer. Et eksempel på dette kan være pandemien vi nå står oppe i. I starten av en krise har vi ikke all kunnskapen som må til for å svare på alle spørsmålene som stilles. I et slikt “informasjonsvakum” er det lett at det oppstår spekulasjoner og konspirasjoner. Da kan det være lurt å erkjenne at vi ikke enda vet, og ta tiden til hjelp. Å spre konspirasjoner kan føre til at det blir enda vanskeligere å avdekke hva som er fakta.

Artikkelen er skrevet av Tenk, og er sist oppdatert: 23. august 2020


Relevante undervisningsopplegg

I dette opplegget skal elevene følge opp nyhetsbildet rundt eksplosjonen i Beirut 4. august 2020. Elevene får ulike kilder som de skal gå gjennom og vurdere hvordan journalistene jobber. Hvilke utfordringer møter journalistene i de ulike kildene og hvem skal du avfeie og hvem skal du lytte til?

Det oppstår et stort informasjonsbehov når en krise som eksplosjonen i Beirut i Libanon inntreffer. I dette undervisningsopplegget blir elevene kjent med informasjonsbehovet og oppblomstringen av falske nyheter i krisetid. Her ser vi både på fenomenet, og hvordan vi kan møte usikker informasjon.


I dette undervisningsopplegget blir elevene kjent med begrepet ekkokammer, og lærer hvordan ekkokammer kan virke inn på oss og samfunnet vi lever i.

I dette undervisningsopplegget blir elevene kjent med begrepet filterboble. De får utforske sin egen filterboble og lærer hvordan filterbobler kan virke inn på oss og samfunnet vi lever i.


Ressursbank

Bilde fra flickr

Kommentator i Aftenposten Christina Pletten kommenterer hvordan konspirasjonsteorier kan bli sterke virkemidler i valgkampen i USA.
Publisert i Aftenposten 20. august 2020

Fagbladet Journalisten viser hvordan bilder knyttet til eksplosjonen i Libanon ble manipulert for å legge skylden på Israel

Bellingcat er et kollektiv av internasjonale gravejournalister som bruker åpne kilder og sosiale medier for å skrive sakene sine.

En dokumentar om hvordan russisk etterretning klarte å plante konspirasjonsteorien om HIV/aids.

Produsert av New York Times

Kort forklaringsvideo om Qanon.
Fra NRK

Artikkel fra NRK som beskriver hvordan Twitter sletter kontoer knyttet til konspirasjonsteorimiljøet rundt Qanon.

Artikkel fra NRK som beskriver konspirasjonsteorier knyttet til Antifa.

Kronikk skrevet av forfatter Jon Færset. Her tar han til ordet for at kontoer på sosiale medier som sprer konspirasjonsteorier bør slettes.

Publisert på NRK Ytring

Konspirasjonsteorier: Intervju med professor Øystein Sørensen

Podcastintervju av professor Øystein Sørensen ved Universitetet i Oslo. Gjort av Marius Karlsen i podcasten MediaPuls.
Publisert i 2017