Tenktid

Uke 12 – Ordkryss om søk

Let etter begrepene! Dette ordkrysset inneholder 12 ord som har sammenheng med det nye søkekurset vårt. Hvis noen elever blir fort ferdig, kan de skrive eksempler og definisjoner bakpå arket, eller skrive et kort avsnitt om deres beste tips for å søke etter informasjon. Både ordkrysset og søkekurset finnes på bokmål og nynorsk.

Link: Søkekurs

Uke 11 – KI og kildebevissthet

Opplever du at elevene dine tar alt språkmodeller sier for god fisk? Hvordan bør vi forholde oss til informasjon når kunstig intelligens kan stå bak mye av det?

Disse samtalekortene inviterer elevene til refleksjon og diskusjon gjennom dilemmaer, påstander og spørsmål om ulike sider av KI og kildebevissthet. Plukk ut et par spørsmål til klassediskusjon, eller la elevene trekke tilfeldige kort i små grupper. Kortene kan skrives ut, eller brukes digitalt.

Avslutt aktiviteten med en klassesamtale med disse spørsmålene:

Hvilket spørsmål likte du best?
Endret du mening underveis når du hørte andre sine svar eller begrunnelser?
Hva er fordeler og ulemper med å bruke KI til skolearbeid?

Samtalekort

Kunstig intelligens og kildebevissthet

Uke 10 – Angrepene i Midtøsten

Ser elevene dine innhold om de pågående angrepene i Midtøsten i sosiale medier? I krisesituasjoner spres mye informasjon raskt, og innholdet vi ser kan være feil, misvisende, generert eller tatt ut av sammenheng. Faktisk.no har undersøkt noen av disse bildene og videoene.

Snakk med elevene om hva de får opp i sosiale medier om angrepene.
I presentasjonen finner du en kort video fra Faktisk.no, og spørsmål om kildebruk. Bruk presentasjonen, se videoen og jobb med spørsmålene.

Presentasjon

Angrepene i Midtøsten uke 10 2026

Uke 9 – Helseråd på sosiale medier

Har elevene dine scrollet seg gjennom videoer om trening, What I eat in a day, mental helse, gut health og andre råd om hud, kosttilskudd og mat? I sosiale medier florerer det av helseråd. Noen kan være nyttige, andre er ikke relevante, og noen bygger på misforståelser og feilinformasjon.

Snakk med elevene om helseråd på sosiale medier. Hvordan ser slike råd ut? Hvor mange får videoer som handler om helse?
Bruk 3 minutter og la elevene tenkeskrive: Hvilke helseråd har de fått gjennom sosiale medier den siste tiden? Det kan både handle om fysisk og psykisk helse. Oppsummer og snakk om de ulike temaene helserådene tar for seg.
La elevene jobbe i grupper på 2-3. De velger seg ett tema (for eksempel søvn eller mat) og jobber med helseråd til temaet. Bruk gjerne presentasjonen for å vise oppgavene.
Presenter og heng opp plakaten "Helseråd på sosiale medier". Snakk med elevene om hvor ofte de faktisk undersøker helseråd de får på denne måten

Slik vurderer du helseråd på sosiale medier

PDF

Helseråd på sosiale medier

Presentasjon

Tenktid: Helseråd på sosiale medier

Uke 7 – Persontilpasset reklame

Når vi bruker en søkemotor, besøker nettsider eller klikker på en annonse i sosiale medier, legger vi igjen digitale spor om hva vi er interesserte i. Disse sporene brukes for å gi oss personlig tilpasset reklame.

Er persontilpasset reklame en fordel eller en ulempe? Her skal elvene diskutere og finne frem til hva de mener og hvorfor.

Bruk presentasjonen for å vise snakkeboblene på storskjerm eller last ned filen og skriv ut et tosidig eksemplar til hver gruppe.

Gjennomføring:

Elevene diskuterer grønn side av snakkeboblene. Se under for støtte til spørsmålene. Oppsummer i fellesskap.
Snu arket og la elevene diskutere den gule siden. Her er det ingen riktige eller gale svar. Elevene skal finne ut hvilken snakkeboble de er mest enig i og begrunne valget sitt til gruppa.
Oppsummer i fellesskap. La elevene dele hva de har diskutert. Er det noen som har endret syn på persontilpasset reklame?

Last ned: Snakkebobler om persontilpasset reklame (PDF)

Støtte til grønn side

På grønn side er det tre spørsmål om persontilpasset reklame. Diskuter i grupper eller felles i klasserommet for å skape en felles forståelse av hva begrepet innebærer.

Hva er det?

Persontilpasset reklame er annonser som er spesielt utvalgt for å treffe deg, ut fra alle de små bitene med informasjon du har lagt igjen når du har vært på nett. Ulike selskaper kan kjøpe reklameplass på siden av ulike nettsider, i feeden din på sosiale medier, eller øverst i søkeresultatet i søkemotoren din, for å nevne noe. Målet er å gi reklame som føles relevant, slik at det er større sjanse for at du kjøper noe.
Hvordan fungerer det?

Bedrifter samler inn og analyserer informasjon om deg. Det kan være blant annet søkehistorikk, kjøpshistorikk, hva slags innhold du følger med på i sosiale medier, hvilke nettsider du er inne på, hvilke annonser du klikker på, og mye annet. Du kan spores gjennom informasjonskapsler som legges igjen på enheten din, ved at du er logget inn med en konto, lojalitetsprogrammer, og mange andre måter.

All denne informasjonen blir analysert av store dataprogrammer for å finne ut hva slags innhold du sannsynligvis vil være mest interessert i og hvor sannsynlig det er at du kommer til å kjøpe noe.

Så kan ulike bedrifter registrere seg for å kjøpe plass til reklamene sine gjennom automatiske annonsesystemer. Her kan de si hva slags personer de ønsker å treffe, og hvor mye penger de vil bruke på det. Når en person kommer inn på en side der det er annonseplasser, vil systemet i løpet av millisekunder ha funnet ut hva slags person dette er og auksjonert bort annonseplassene. Vinner-annonsene er på plass så fort siden har lastet inn, helt automatisk.
Hvilke fordeler og ulemper kan det ha?

For bedriftene er det en stor fordel å kunne få annonsene sine vist til brukere som er mer tilbøyelige til å kjøpe noe, istedenfor å kaste bort penger på å vise seg frem til brukere som er helt uinteressert.

Mange av oss forbrukere synes det er behagelig og spennende å få reklame som vi er interessert i. Vi har blitt vant til å få skreddersydd innhold fra sosiale medier, så det å få skreddersydd reklame skulle nesten bare mangle, føles det som for mange. Man kan også få opp nyttige produkter og tjenester fra selskaper som man ellers ikke ville ha kommet over.

Men bedriftene er mer opptatt av å selge sine varer enn av hva du trenger. Det er allerede veldig mye forskning på hvordan reklame virker på oss og hva som er effektivt. Ved å kombinere dette med persontilpasning, har selskapene veldig sterke virkemidler å bruke for å oppnå målene sine.

I tillegg kommer spørsmål om personvern, databeskyttelse, at man bare får se et lite utvalg produkter istedenfor alle alternativene man egentlig har å velge mellom, og hvorvidt alle som samler inn data, faktisk bare bruker det til det de har lov til. Informasjonen vi gir fra oss, kan fortelle svært detaljerte historier om hvem vi er, helsa vår, seksuell orientering, hva vi jobber med, hvordan familiekonstellasjonen vår ser ut, og mye annet. Hvis en person for eksempel søker etter "barnevennlige hoteller Spania", "fly Spania juli" og så klikker på en annonse og kjøper billetter til et arrangement i Spania midt i juli, er alt dette informasjon som kan bli lagret i ulike systemer. Hvis denne informasjonen kommer på avveie, kan innbruddstyver finne ut når huset står tomt, og hackere kan vite akkurat når de skal sende en svindelmelding for å få en litt stressa forelder til å gi fra seg kredittkort-opplysninger.