Tenktid

Uke 3 – Kildetillit

handler om hvilke kilder vi stoler på i ulike situasjoner. I denne aktiviteten jobber elevene med tillit til ulike kilder gjennom å bevege seg rundt i rommet og diskutere ulike spørsmål med medelevene sine.

Last ned PDF-en og skriv ut tosidig. Klipp ut kortene. Del ut ett kort med spørsmål/påstand til hver av elevene.

Bruk 10 minutter på selve aktiviteten (se instruksjon under). Deretter jobber elevene i par og deler en ting de var enige/uenige om, og en ting som overrasket dem. Avslutt med en felles oppsummering.

PDF

Spør, spør, bytt

Uke 2 – Maduro

I starten av januar gikk USA inn i Venezuela og tok president Maduro til fange. Det florerte raskt med bilder og videoer i sosiale medier, der KI-generert og ekte innhold sto om hverandre. I slike situasjoner kan omvendt bildesøk være et nyttig verktøy å kjenne til.

La elevene fortelle hva de vet om det som skjer i Venezuela. Har de fått opp noe informasjon, bilder eller videoer på sosiale medier?
Sørg for at elevene vet hvordan de skal utføre et omvendt bildesøk. Vis videoen hvis noen ikke kjenner til verktøyet fra før.
Åpne presentasjonen og jobb med omvendt bildesøk. La elevene teste verktøyet, og diskuter spørsmålene i presentasjonen i fellesskap. På første slide ligger en lenke som elevene kan skrive inn for å åpne presentasjonen på sin egen maskin.

Støtte til diskusjon

Hvilket bilde er ekte?

Bildet til venstre er ekte, verifisert av BBC (lenke).
Begge bildene vil komme opp med Google Lens. Elevene må velge seg noen kilder de får opp i søket sitt, og se hvordan ulike kilder omtaler bildene.
Man kan for eksempel se bildet til venstre hos flere norske redaktørstyrte medier, mens bildet til høyre for det meste er å finne hos mer ukjente kilder og på sosiale medier.
På sosiale medier er det ikke de samme kravene til å publisere sann informasjon, og ingen står ansvarlig for å verifisere innholdet de deler. Det er derfor større sannsynlighet for at bildene kan være misvisende eller falske.
Man kan ofte skrive inn ulike ord sammen med bildet man søker opp, for å se om det er å finne på nettsider man stoler på, for eksempel BBC eller Aftenposten. Finner man bildet publisert i et redaktørstyrt medie, får man ofte også en bildetekst som kan gi mer informasjon. For eksempel viser flere av de norske nettavisene til at Donald Trump selv la ut bildet til venstre på sin Truth Social-konto.

Hvilke kilder brukte du for å vurdere bildene?

La elevene dele hvilke kilder de har fått opp. Diskuter hva som er en troverdig kilde. Redaktørstyrte medier publiserer som regel bilder litt senere enn privatpersoner på sosiale medier gjør, fordi de forsøker å sikre at bildene og informasjonen de kommer med, er korrekt.
Ord som "skal vise", "angivelig" eller "kan være" er nyttige å se etter. Disse er en måte å ta forbehold på, og forteller oss at avsenderen selv ikke er helt sikker.

Hvorfor er det viktig å vite om et bilde er ekte?

Hvis vi skal vite hva som er sant, må vi også ha kunnskap og verktøy til å vurdere informasjonen vi møter. Under store nyhetshendelser kan informasjonsmengden være veldig stor, og vi må vite hvilke kilder vi kan ha tillit til. En kilde som publiserer bilder som ikke er ekte, bør vi kanskje være forsiktig med å stole på i andre sammenhenger også.
Hvis vi skal ta stilling til en sak, eller ta informerte valg, må vi vite hva som er fakta i saken. Da er det viktig å vite om informasjonen vi har mottatt, er korrekt eller ikke.

Hvordan kan du bruke omvendt bildesøk for å finne informasjon? (1:29)

Presentasjon

Maduro Tenktid uke 2

Uke 50 – Tverrles oppskriften

Er oppskriftene du får i feeden din nøytrale, eller kan de komme med en agenda?

Vis videoen og bruk den for å vurdere hvordan man kan undersøke en kilde.
Ta utgangspunkt i oppgavene i presentasjonen og diskuter ulike agendaer en kilde kan ha, og hvordan det kan påvirke troverdigheten deres.

Presentasjon: Tverrles oppskriften

Spørsmål 2

Hvordan kan agendaen til Matprat påvirke hva slags oppskrifter de kommer med?

Matprat er opplysningskontoret for egg og kjøtt, og markedsfører norsk egg og kjøtt. Opplysningskontoret finansieres av norske bønder, og fremmer norsk mat. (matprat.no, 9.12.25). På sine nettsider sier de at de vil "hjelpe norske forbrukere til å lage god mat hjemme på kjøkkenet, vise dem hvor maten kommer fra, og synliggjøre hva norsk matproduksjon er og betyr for norsk natur, dyra, bærekraft, verdiskapning, arbeidsplasser og helsa vår".

Matprat har flere agendaer med sine oppskrifter. De formidler kunnskap, samtidig som de også ønsker å bygge seg opp en tillit hos befolkningen. I tillegg har de også kommersiell agenda, og ønsker at publikum skal kjøpe norsk egg og kjøtt. Alle disse agendaene er med på å påvirke hva slags oppskrifter de publiserer på sine sider.

Spørsmål 3

Ville du brukt Matprat som kilde til oppskrifter etter å ha lært dette om dem?

Det er både positive og negative sider ved Matprats ulike agendaer.

Fordi Matprat er finansiert av norske bønder og ønsker å selge egg og kjøtt, er det grunn til å tro at å fremme disse produktene er den fremste agendaen bak oppskriftene deres. Det kan for eksempel bety at oppskriften kanskje har flere egg enn det som strengt tatt er nødvendig, eller at de har langt flere kjøttbaserte oppskrifter enn fiske- og plantebaserte.

Samtidig vet vi at Matprat ønsker å bygge tillit hos publikum, som kan være en årsak til at de likevel har gode oppskrifter uten egg og kjøtt. I tillegg er det en fordel for dem å fremme gode oppskrifter på en enkel måte, noe som kan gjøre oppskriftene deres veldig tilgjengelige. De er heller ikke sponset av noen andre kommersielle aktører, slik for eksempel ernæringsinfluensere ofte er. Alt dette kan være positivt for oss som forbrukere.

Når vi skal vurdere om vi skal bruke Matprat, er det også lurt å vurdere vårt eget formål: Om man ønsker sprø svor på ribba, kan Matprat være en super kilde. Om vi undersøker hvor mye fisk eller bønner vi bør få i oss i løpet av en uke, kan det være lurt å oppsøke flere kilder.

Spørsmål 4

Her er noen andre kilder til oppskrifter på pepperkakedeig.

Velg én av dem og diskuter:

Hva vet dere om denne kilden?
Hvilke agendaer kan den ha?

Kildene er Mills, Godt.no og Meny.

Mills er en produsent av en rekke matvarer. De produserer blant annet merkenavnene Mills, Delikat og Plantego'. Mange vil forbinde Mills med kaviar og majones, og de lager også mange ulike typer margarin. Mills har en økonomisk interesse av at vi kjøper produktene deres, og de fremmer sine egne produkter på ulike måter i oppskriftene de tilbyr.

Godt.no er nettsiden til VG-magasinet Godt, som kan kjøpes enkeltvis eller abonneres på. De har oppskrifter uten produktplassering, men også en egen del av siden med innholdsmarkedsføring. På nettsiden er det reklame og annonser flere steder, i stor grad relatert til mat og oppskriftene man ser. VG og Schibsted, som eier VG, tjener på at du ser disse annonsene. De får samtidig informasjon om hva du som bruker er interessert i, slik at de kan målrette annonseringen senere. Målrettet annonsering er det ofte mer å tjene på.

Meny.no er nettsiden til dagligvarebutikken Meny. De tjener på at du hander i deres butikk, og oppskriftene deres er koblet til nettbutikken. Du kan med én knapp legge til alle ingrediensene fra oppskriften rett i en handlekurv i nettbutikken deres og bestille dem hjem. De har altså en åpenbar agenda om at du skal handle hos dem. I tillegg ønsker de å bygge sin merkevare som en butikk med høy kvalitet på produktene sine.

Hvordan tverrlese en kilde om julemat? (1:15)

Uke 49 – Rage bait

Hvordan kan vi la være å bite på innhold som er laget for å provosere og engasjere oss? ble denne uka kåret til årets ord av Oxford University Press. Hva er hensikten med rage bait, og hvordan kan vi forholde oss til det?

Bruk presentasjonen/spørsmålene nedenfor og diskuter fenomenet med elevene.
Se videoene og be elevene beskrive hvilke kjennetegn de finner på rage bait i eksemplene.
Oppsummer med å diskutere hvordan man kan forholde seg til rage bait i feeden.

Spørsmål 2

Hvordan gjenkjenner du det? Hvorfor er det nyttig å kunne gjenkjenne rage bait?

La elevene dele hvordan de gjenkjenner innhold som er rage bait. Be dem være spesifikke. Hvilke virkemidler er det de gjenkjenner? Har de noen eksempler?

Rage bait beskriver en metode for å skaffe oppmerksomhet ved å gjøre oss frustrerte, irriterte eller sinte. Disse følelsene får oss ofte lettere til å reagere på innhold med klikk, kommentarer og delinger.
Teknikken kan være separat fra innholdet (f.eks. bevisste stavefeil for å få folk til å rette på deg), eller selve budskapet (dumme handlinger, humor, spissformulerte politiske ytringer)
Rage bait kan brukes til å bygge fellesskap, ved å etablere en ut-gruppe (de som blir provosert) og en inn-gruppe (de som synes det er morsomt, og ler av de som blir provosert)
Hvert klikk og hver sinte kommentar forteller algoritmen: "Jeg vil ha mer av dette!" Ved å ignorere rage bait, slutter du å belønne de som sprer sinne.
Oppmerksomheten vår er tid og penger for innholdsskaperne. Ved å gjenkjenne fellen, kan du ta tilbake kontrollen. Du slipper å bruke tid på dårlig innhold og slipper å støtte skapere du egentlig ikke liker.

Støtte til videoene

Begge videoene er eksempler fra TikTok. Denne plattformen har et program for å lønne brukere med mye engasjement på videoene sine. De best lønnede brukerne kan tjene over $1 per 1000 visninger. Vi vet at algoritmene fremhever videoer som får mange reaksjoner, kommentarer og seertid ved å vise videoen til flere brukere.

Den ene videoen viser en treskjærer som skjærer ut en figur og avslutter med å ødelegge figuren. Vi ser at det er svært mange slike videoer, og kontoen har 45.000 følgere og 1,4 millioner likerklikk. Dette kan bety en inntjening på opptil $115 per video i gjennomsnitt.

Den andre videoen viser et influenser-par som skjærer ut bunnen av skoene sine for å kunne gå barbeint. Videoen har fått 72 millioner visninger, 3,8 millioner likerklikk og over 70.000 kommentarer, der en stor andel av dem er negative reaksjoner på at de går barbeint. I andre, nyere videoer kan man se at de går med sko med såle under.

Presentasjon

Rage bait Tenktid uke 49

En treskjærer lager en figur (1:00)

Et influenser-par skjærer ut bunnen av skoene sine for å gå barbeint (1:15)

Uke 48 – Fire hjørner

Hva er viktig for elevene når de velger hvilke kilder de skal bruke? I denne aktiviteten skal elevene ta stilling til tre ulike påstander, og begrunne standpunktene sine. Ta presentasjonen opp på storskjerm for å vise spørsmålene og alternativene.

Spørsmål 1

Du får høre at en bil med dyretransport har veltet, og det løper alplakkaer rundt i hele sentrum. Hvor sjekker du først for å finne ut om det stemmer?

Lokalavisa, NRK, My AI, sosiale medier

Oppfølgingsspørsmål:

Hvilke fordeler har denne kilden over de andre?
Er det noen situasjoner der du ville valgt annerledes?
Er det et alternativ du skulle ønske at var her?

Om de ulike alternativene:

Lokalavisa: Tett på hendelsen, og kjenner området og de som bor der. Kan ha lettere for å få tips på grunn av dette, og vil ofte være raskest av de redaktørstyrte mediene til å skrive om lokale hendelser.
NRK: Større ressurser og regionskontorer. Kan ha flere journalister på saken samtidig. Vitner som ikke er lokale, vil kanskje sende tips hit heller enn til lokalavisa. Lokale saker må ofte ha større betydning eller omfang for å få plass her enn i lokalmedier.
My AI: Snapchats chatbot, en språkmodell basert på ChatGPT. Lett tilgjengelig, men har ikke tilgang til nylig oppdatert informasjon. Mange bruker likevel My AI til mange ulike formål fordi den gir så raske svar.
Sosiale medier: Øyenvitner kan dele filmer og bilder fra situasjoner mens de fremdeles pågår. Ingen krav til faktasjekk eller verifisering gjør at selv om informasjon kommer raskt, er det ikke alltid den er sann.

Spørsmål 2

Hvor ville du helst gått for å finne informasjon til en skoleoppgave?

Her er ingen av alternativene spesielt gode. Elevene må likevel velge en, og begrunne hvorfor dette er det minste ondet.

Hva er negativt med å bruke denne kilden?
Hvorfor er den bedre enn de andre?
Er det noen situasjoner der du ville valgt et av de andre alternativene?

Om de ulike alternativene:

Sett den aller øverste videoen på YouTube: Det finnes mange videoer med faglig kvalitet, men algoritmene premierer engasjement. Den øverste videoen er ofte den mest populære eller sensasjonelle, ikke nødvendigvis den mest korrekte. Det er ofte en blanding av fakta, underholdning og reklame.
Klikket på den aller første linken i Google: De øverste linkene i Google er ofte annonser, der bedrifter har betalt for å komme øverst på bestemte søkeord. De organiske treffene kan ofte være nettsider som er gode på å gjøre seg synlige i Google, men ikke nødvendigvis har det beste faglige innholdet.
Spurt My AI og brukt alt den svarte: En språkmodell forstår ikke sant eller usant. Svarene er som regel velformulerte, men kilder og fakta kan være diktet opp. My AI vil ofte være "kjent med" brukeren, og derfor får man gjerne svar som i stor grad stemmer overens med egne tanker og meninger, og lite motstridende informasjon.
Hørt på en sponset influenser: Selv om en influenser lover en "ærlig mening", har de en økonomisk interesse av å fremstille innholdet positivt. Det kan være vanskelig å skille mellom personlig mening og hva de sier for å tjene penger. Mange ønsker også nye oppdrag i fremtiden, og vil derfor være forsiktige med å kritisere de som betaler eller gir dem noe gratis.

Presentasjon

Fire hjørner Tenktid

Uke 47 – Snapchat Imagine

Snapchats nye KI-funksjon heter Imagine. Funksjonen lar brukere manipulere bilder rett i appen. Dette har fått kritikk, blant annet fordi det foreløpig er få begrensninger på hva slags bilder som kan genereres, og fordi resultatet kan bli svært realistisk.

Klikk på bildet for å få det på storskjerm. Spør elevene om de kjenner det igjen og vet hva det symboliserer.
Vis videoen med eksempler fra Snapchat Imagine.
Diskuter spørsmålene under i fellesskap.

Vannmerke på KI-genererte bilder fra Snapchat

Bilder generert av Snapchat Imagine. Skjermopptak fra Snapchat Spotlight 18.11.25

Arkiv

Her finner du tidligere aktiviteter fra Tenktid.

Arkiv

Tenktid

Uke 3 – Kildetillit

Spør, spør, bytt

Uke 2 – Maduro

Søk bedre med omvendt bildesøk

Maduro Tenktid uke 2

Uke 50 – Tverrles oppskriften

Tverrles julematkilden

Uke 49 – Rage bait

Rage bait Tenktid uke 49

Woodcutting rage bait

Barbeint rage bait

Uke 48 – Fire hjørner

Fire hjørner Tenktid

Uke 47 – Snapchat Imagine

Snapchat Imagine eksempler

Arkiv

Tidligere uker