Når dramatiske hendelser oppstår, blir situasjonen fort uoversiktlig. Da kan det være vanskelig å sortere hvilken informasjon du kan stole på og hvilken informasjon som ikke stemmer. Derfor er det viktig å vite hvordan du kan finne troverdig informasjon. 

I en konflikt eller en krise kan det oppstå usikkerhet rundt informasjon. Opplysninger man får, kan være motstridende, og til og med feil. Hvem du oppsøker og lytter til i en slik situasjon, påvirker hvilken informasjon du har tilgang til.

Det er lurt å ha noen kilder du vanligvis bruker og kjenner godt, som du også kan bruke i en krisesituasjon. Da kjenner du til avsenderen og kan vurdere hvor egnet kilden er i den aktuelle situasjonen. Samtidig er det lurt å huske på at alle kan ta feil, spesielt i den første fasen av en krisesituasjon.

Korrekt og oppdatert informasjon er viktig for å unngå spekulasjoner og frykt. Offisielle myndigheter i Norge etterstreber å gi riktig og balansert informasjon. I mange krisesituasjoner kan dette være et godt utgangspunkt for informasjonsinnhentingen. Myndighetene kan også dele viktig informasjon gjennom 

Pressemelding

Sann informasjon finnes sjelden bare ett sted, og i krisesituasjoner er det spesielt viktig å undersøke flere kilder. En av funksjonene mediene har, er å gjøre viktig informasjon tilgjengelig for flest mulig. Norske redaktørstyrte medier er også forpliktet gjennom 

 til å verifisere informasjonen de får fra sine kilder. Dette skal sikre at de gir korrekt informasjon. Norge har et stort utvalg redaktørstyrte medier på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

Vær varsom-plakaten

Pålitelige kilder i kriser

I en krise oppstår det ofte feilinformasjon, fordi det er mye som skjer og mange som deler informasjon de har tilgjengelig, uten å verifisere den først.

Under koronapandemien var det for eksempel mange som skrev på sosiale medier at kokt vann kunne kurere virussykdom. Dette var feil, men påstanden fortsatte å sirkulere lenge etter at den var avkreftet av fagpersoner. Når man har et sterkt ønske om mer informasjon, og man stoler på den man får informasjonen fra, er det vanskelig å være kildekritisk. Når mye feilinformasjon sirkulerer, blir det mye vanskeligere å finne troverdig informasjon i en krisesituasjon.

I en konflikt forekommer det også gjerne desinformasjon. Én av utfordringene med å avsløre desinformasjon, er at den i noen tilfeller kan ta utgangspunkt i fakta, men fremstiller det slik at det etterlatte inntrykket likevel blir feil. Desinformasjon er designet for å påvirke deg eller så tvil om hva som er sannheten, og brukes for å skape forvirring og usikkerhet.

Et eksempel på dette ser vi i den pågående krigen i Ukraina, der Russland hevder at Ukraina er styrt av nynazister. Selv om det finnes nynazister i Ukraina, som i mange andre land, stemmer det ikke at Ukraina er infisert av nynazister. Slike påstander fremmes både for å forvirre folket i Ukraina, og også de som støtter Ukraina.

Lenke til artikkel om desinformasjon fra Faktisk.no

Se opp for feilinformasjon

I kriser og konflikter er det stort behov og interesse for informasjon, og mange oppsøker sosiale medier for å få og dele oppdateringer. Man kan oppleve at feeden oversvømmes av kriserelatert innhold, der ny og gammel informasjon flyter sammen med fakta, rykter, og feilinformasjon

Sosiale medier tilbyr gjerne raskere oppdateringer og annet innhold enn redaktørstyrte medier eller andre kanaler. Dette kan gjøre dem til fristende informasjonskilder. Man bør likevel være forsiktig med å ta store avgjørelser basert utelukkende på informasjon fra sosiale medier. Sørg for å sjekke flere ulike kilder, og undersøk avsenderen bak informasjonen.

Mange influensere og organisasjoner oppfordrer alle til å bruke stemmen sin og uttale seg om viktige saker, som for eksempel krigen i Midtøsten. Selv om sosiale medier gir oss verdifulle muligheter til å ytre oss, er det viktig å huske på at ingen har plikt til å ytre seg eller ta side i konflikter eller kriser.

Vurder bruken av sosiale medier

Vær ekstra kildekritisk

Se opp for falske meldinger og manipulerte bilder

Sammenlign flere medier

Varsling fra myndighetene

Tenk før du deler

Medienes plikt

Tips

Introduksjon til konflikt og kriser

Informasjonskrigen om Ukraina

Hva skjer i Ukraina?

Krigen i Midtøsten

I krisesituasjoner skjer ting fort, og informasjon kan raskt bli utdatert. Alt dette gjør at det er det ekstra viktig å tenke over hvor du får informasjonen din fra.

Kriser i verden og Norge - hvordan få oversikt?

Du kan ikke stole på alt du ser i sosiale medier

Hvor går grensen for krigsforbrytelser?

Krigen i Midtøsten: Informasjon i sosiale medier

Film fra 2022 om hvordan man kan vurdere informasjon om krigen i Ukraina.

Slik vurderer du informasjon om krigen i Ukraina

#fff

#000

I kjølvannet av invasjonen av Ukraina møter barn og ungdom bomber som går av, ukjente avatarer på Roblox som forteller dem hva de skal mene, Snapchat-kanaler som serverer dem nyheter om situasjonen i Ukraina, Instagram-reels som viser folk på flukt, og en strøm av krigsvideoer på YouTube.

Innholdet er fengende, visuelt tiltrekkende og kan etterlate sterke inntrykk. Det gjør det ekstra vanskelig for de unge å være kritisk til innholdet de møter i feeden.

Når det er kriser i verden, er barn og unge avhengig av kompetente voksne som tør å lete seg frem i et uoversiktlig informasjonslandskap sammen med dem, og som hjelper dem med å være kritiske til den informasjonen de møter.

Der våre foreldre kunne samle familien rundt Dagsrevyen så alle kunne snakke om det de hadde sett etterpå, opplever barn og unge i dag krigen i Ukraina via sosiale medier. Der finnes det ingen redaktør som har plukket ut innholdet – og det er ingen garanti for at de snakker med noen om det de har sett etterpå. På den måten blir barn og unge ikke bare raskt sittende igjen med et inntrykk skapt av tilfeldige aktører, de kan fort ende opp med å måtte fordøye sterke inntrykk alene.

Dette gjelder på ingen måte et lite mindretall. 

 viser at 90 prosent av 9-18 åringer er på ett eller flere sosiale medier. TikTok, Youtube, Snapchat, og Instagram er de sosiale mediene ungdom bruker mest, og Tiktok er plattformen som har størst vekst i Norge. Tallene er stigende jo eldre barna blir, og dagens trender gir oss grunn til å tro at enda flere bruker disse plattformene i dag. Plattformene brukes til å kommunisere, men også til å lese nyheter og få ny informasjon.

Den økende bruken av sosiale medier blant barn og unge skaper utfordringer som blir ekstra i akutte i møte med store og dramatiske hendelser. Undersøkelser viser tydelig at norske barn og unge er lite kritiske til informasjonen de møter, og at de mangler strategier for å vurdere troverdigheten og pålitelighet til informasjonen de møter. Det å være kritiske og å stille analytiske spørsmål til informasjonen man mottar, kan være ekstra vanskelig på sosiale medier, og det blir spesielt vanskelig på TikTok.

I likhet med andre sosiale medier er TikTok utviklet for å holde på oppmerksomheten, gjennom å fremme engasjerende budskap og fengende innhold i et høyt tempo. Øynene dras mot innholdet, fordi det er så spennende og, i situasjoner som krigen i Ukraina, skremmende.

Hvilket innhold som presenteres, er styrt av algoritmer som beregner hva hver bruker har mest «lyst» til å se, og som ender med å gi dem mer og mer av ting de allerede har sett mye av. Det betyr at når barn og unge ser videoer med voldelig innhold fra krigen i Ukraina, serverer TikTok enda flere videoer med voldelig innhold fra krigen i Ukraina – og annet, relatert innhold.

Denne kontinuerlige strømmen av potensielt skremmende, men ikke nødvendigvis troverdig innhold, gjør det desto viktigere å hjelpe dem med å tenke klart og å bevare en kritisk innstilling i møte med videoer og innlegg – særlig når de skremmer, forvirrer, eller opprører.

Så hva gjør du neste gang barna dine sier «Jeg så det på TikTok»? Vi i Tenk har jobbet med dette siden 2019.

Synliggjør for barna at vi aktivt må vurdere hva vi kan stole på for å unngå å bli lurt i virvaret av informasjon.

Ansvarliggjør dem ved å stille oppfølgingsspørsmål og gå gjennom innholdet sammen med dem.

Prøv å finne tilbake til innholdet det er snakk om, eller lignende innhold. Hør om barna har undersøkt flere kilder, og hjelp dem finne ut hva andre kilder sier om saken.

Still spørsmål rundt avsenderen av informasjonen, og la barna undersøke hvem som står bak profilen og diskuter hva som kan være bakgrunnen for at innholdet er publisert med dem.

Forklar for barna at de som poster i sosiale medier, ofte har en agenda, og at ikke alt man ser i sosiale medier nødvendigvis er sant.

Å lære barna å være kritiske, også i en skremmende og forvirrende situasjon, er noe av det viktigste vi kan gjøre for å forberede dem på å navigere i dagens uoversiktlige informasjonslandskap.

Ved å gjøre det ruster vi dem til å bli informerte og aktive medlemmer av samfunnet, og gjør dem bedre forberedt når feeden deres fylles opp av videoer og bilder fra en krig eller krise.

Konflikt og kriser

Introduksjon til konflikt og kriser

Undervisningsopplegg

Video

Artikler