Desinformasjon

Hva er desinformasjon?

I følge SNL er "Desinformasjon, (spredning av) bevisst villedende informasjon. Hensikten kan være å utbre visse holdninger, og få mottagerne til å reagere på bestemte måter."

Desinformasjon er systematisk og bevisst feilinformasjon i følge Medietilsynet og Faktisk.no . Det er altså informasjon som er usann eller feilaktig med vilje. Motivet bak desinformasjon kan være politisk, strategisk eller økonomisk vinning. Desinformasjon kan ta form som propaganda, bedrageri, falske nyheter, saker som er tatt ut av kontekst og innhold som er manipulert.

Noen eksempler på desinformasjon kan være:

  • Når noen sprer usannheter i forkant av et valg for å forsøke å endre valgresultatet.

  • Når en stat sprer usannheter for å påvirke holdningene eller handlingene til innbyggerne.

  • Når en løgnfabrikk eller et viralnettsted lager saker som ikke nødvendigvis er sanne for å få mange klikk på nettsidene sine, og igjen tjene penger på det.

  • Når reklame fremstår som informasjon uten at man får vite at det er reklame.

  • Når folk lures via e-post til å gi fra seg personlig informasjon eller logge inn på falsk nettside, slik at de kan svindles. Dette kalles nettfiske eller phishing.

Medietilsynet og Faktisk.no har i undervisningsopplegget om falske nyheter definert «Falske nyheter» som "et begrep som også ligger under desinformasjon. Det brukes ofte om nyhetslignende saker som fremstår som ekte, men som helt eller delvis er basert på løgn, eller som har utelatt informasjon for å skape en bestemt vridning. Ofte er det en bevisst hensikt bak denne formen for falsk informasjon. Hensikten kan være å tjene penger, svindle deg, påvirke dine politiske meninger, polarisere debatter eller skape forvirring i en befolkning. «Falske nyheter» ser ofte ut som ekte nyheter og kan være vanskelige å oppdage. Falske nyheter dukker ofte opp på useriøse nettsider og blir spredd videre derfra til sosiale medier og i noen tilfeller seriøse nyhetskanaler."

Artikkelen er skrevet av Tenk. og er sist oppdatert 14. mai 2020

Undervisningsopplegg knyttet til dette temaet

I dette opplegget skal elevene følge opp nyhetsbildet rundt eksplosjonen i Beirut 4. august 2020. Elevene får ulike kilder som de skal gå gjennom og vurdere hvordan journalistene jobber. Hvilke utfordringer møter journalistene i de ulike kildene og hvem skal du avfeie og hvem skal du lytte til?

Det oppstår et stort informasjonsbehov når en krise som eksplosjonen i Beirut i Libanon inntreffer. I dette undervisningsopplegget blir elevene kjent med informasjonsbehovet og oppblomstringen av falske nyheter i krisetid. Her ser vi både på fenomenet, og hvordan vi kan møte usikker informasjon.


Å bygge gode relasjoner er noe av det viktigste vi lærere gjør. Det legger til rette for å skape trygge rammer for læring og motivasjon videre gjennom skoleåret. Her får du tips til ulike aktiviteter knyttet til kildebruk som dere kan gjøre sammen med klassen den første tiden etter skolestart.


Informasjonslandskapet er større enn noen gang. Gjennom dette undervisningsopplegget får elevene reflektere over hvilke kilder de bruker til informasjon og hvordan de kan avdekke falske nyheter og desinformasjon. Opplegget er satt sammen av ulike læringsaktiviteter, og passer å bruke til en fagdag eller temadag.

I dette undervisningsopplegget blir elevene kjent med begrepet desinformasjon. De lærer også hvordan desinformasjon kan virke inn på oss og samfunnet vi lever i.

Det oppstår et stort informasjonsbehov når en krise som koronapandemien inntreffer. I dette undervisningsopplegget blir elevene kjent med falske nyheter i krisetid. De lærer hvordan falske nyheter spres, og får reflektere over hvordan de kan bidra til å stoppe spredningen.

En viktig del av det å ta stilling til informasjon er å vite noe om den som adresserer informasjonen. I dette undervisningsopplegget lærer elevene noen ting de kan se etter for å avgjøre kildens troverdighet. Opplegget består av en kort video med tilhørende oppgaver.

Elevene blir godt kjent med begrepet desinformasjon, og gjennom kortpraten får de satt sine egne ord på begrepet og reflektert rundt det.

Gjennom undervisningsopplegget lærer elevene å gjenkjenne falske nyheter, hvordan skille fakta og meninger. De får også kjennskap til hvorfor noen ønsker å lage og spre falske nyheter. Utarbeidet av Faktisk.no, Medietilsynet og Udir

Kortprat er et verktøy til muntlig aktivitet, og legger opp til en kort prat om hvert spørsmål som trekkes.

Teknologien knyttet til falske videoer er i stor utvikling. I dette opplegget blir elevene kjent med hvordan falske videoer kan skape ulike utfordringer og diskuterer mulige løsninger.

Eksterne ressurser:

falske-nyheter-kildekritikk-revidert_september-2019 s 22 og 23.pdf

Falske nyheter og kritisk medieforståelse

Artikkelen er et utdrag fra et større undervisningsopplegg som Medietilsynet og Faktisk har laget. Opplegget i sin helhet finner du her

Artikkel fra NUPI skole om hva falske nyheter er, hvordan det påvirker samfunnsdebatten og et kritisk blikk på begrepet falske nyheter. Inneholder også tilhørende oppgaver og lenke til podcast om samme tema.

Et undervisningsopplegg og desinformasjon på engelsk av News Literacy Project. Spesielt anbefales kapittel 2.

Desinformation Nation er en nettside som tar for seg ulike sider ved desinformasjon og propaganda. På nettsiden finnes flere gode animasjoner og forklaringer knyttet til fagområdet.