Faktasjekk som sjanger

Vi faktasjekker alle fra tid til annen, både på jobb og i hverdagslige kontekster. Det å sjekke opp faktagrunnlaget bak informasjon vi møter er noen ganger nødvendig og andre ganger svært nyttig for å ta stilling til hva vi skal ha tillit til.

Faktasjekk i en journalistisk kontekst kan deles inn i intern og ekstern faktasjekk. Intern faktasjekk er kvalitetssikringen en redaksjon gjør før publisering, mens ekstern faktasjekk er en sjanger under gravejournalistikken, med røtter i USA. På samme måte som en journalist ved et norsk mediehus forplikter seg til å følge for eksempel Vær Varsom-plakaten, vil en faktasjekker i tillegg være forpliktet til å følge sjangerkriteriene for faktasjekk.

En faktasjekk tar utgangspunkt i en påstand som har blitt fremmet i det offentlige ordskiftet, og bruker metoder fra gravejournalistikken for å avgjøre om denne påstanden stemmer eller ikke. I motsetning til gravejournalistikk er ikke hensikten å avsløre noe, da påstanden allerede er formidlet til offentligheten. I stedet søker en faktasjekk å gå gjennom faktagrunnlaget for den aktuelle påstanden. Det er stort fokus på å fortelle historien bak faktasjekken, og at leseren skal kunne, etter å ha lest en faktasjekk, bruke de samme metodene til å sjekke selv.

Kriteriene for hvilke påstander som er aktuelle for faktasjekk varierer fra redaksjon til redaksjon, og er en kime til mye debatt faktasjekkere i mellom. Men det er ett kriterium alle er enige om: det som sjekkes må være en faktapåstand. Påstander som ytrer en mening, kan være gode bidrag til den offentlige debatten, men kan ikke faktasjekkes fra et objektivt ståsted. Et eksempel på en faktapåstand kan være: "Biblioteket åpner kl 08.30". Uavhengig av hva man skulle mene om biblioteket, så er dette er en påstand man kan sjekke om stemmer eller ikke. En faktapåstand kan være rett eller gal eller et sted i mellom.

Artikkelen er skrevet av Tenk. og er sist oppdatert 14. mai 2020

Undervisningsopplegg knyttet til dette temaet

Her får du materialet du trenger til å ha en aktiv og underholdende økt om kritisk mediebruk og kildebevissthet. Med Alias-kortene får elevene vært kreative og trent muntlige ferdigheter samtidig som de får en god forståelse av fagbegreper knyttet til kritisk mediebruk og kildebevissthet.

Passer fra ungdomsskolen

Selvgående undervisningsopplegg med video og oppgaver. I egne videoøkter får elevene veiledning i arbeidet. Elevene får her praktisk erfaring i faktasjekk.

Dette er en dyptgående oppgave der elevene jobber selvstendig frem til innlevering. Når elevene er ferdig kan de levere video, tekst eller presentere resultatet i videokonferanse.

Elevene blir bevisst hva som er hovedpåstanden i en tekst, samt å gjenkjenne argumenter for og i mot denne påstanden. De lærer også å identifisere ulike faktapåstander og meninger, og hva dette har å si for troverdigheten til innholdet. Slik styrker de kildebevisstheten sin.

Opplegget er på engelsk og er utarbeidet av BBC

Bli bedre kjent med faktasjekk som sjanger. Faktisk.no jobber med å sjekke bakgrunnen for påstander som kommer frem i ulike medier. På nettsiden til Faktisk.no finnes mange artikler. I dette opplegget skal elevene ta utgangspunkt i en artikkel fra Faktisk.no og presentere den for ungdom på egen alder.

Å skille mellom faktapåstander og meningspåstander er nyttig i mange sammenhenger, og særlig hvis man møter på en ytring som sier noe oppsiktsvekkende om verden.

Dersom ytringen er en mening, altså sier noe om avsenders oppfatning av verden, kan man være uenig og eventuelt forsøke å overbevise avsender om at en annen oppfatning er riktigere. Men det er ikke mulig å faktasjekke en mening.

Om ytringen er en faktapåstand, altså prøver å si noe sant om verden, kan man faktasjekke om påstanden stemmer. Dersom den ikke stemmer, bør man vurdere å informere avsender om hvorfor.

I dette opplegget skal elevene bruke Nasjonalbibliotekets avisarkiv til å søke etter informasjon. Ved å gjøre dette blir de kjent med avisfloraen i Norge, og de bruker søketeknikker i en norskspråklig kontekst.

Gjennom dette undervisningsopplegget blir elevene bedre kjent med linjediagram. De lærer hvordan man lager linjediagram, når det er hensiktsmessig å bruke og det å være oppmerksom på hvordan linjediagram kan vinkles og justeres for å få frem ulike budskap.

Elevene får konkrete verktøy de kan bruke for å avgjøre om de bør stole på det de leser på sosiale medier eller ikke.

En oversiktlig innføring i hva man bør se etter for å vite om man bør være skeptisk til en nettside.

Gjennom undervisningsopplegget blir elevene oppmerksomme på hvordan tall kan spille en viktig rolle i argumentasjon, og at tall kan fremstilles på ulike måter for å skape en viss oppfatning.

Gjennom undervisningsopplegget lærer elevene å gjenkjenne falske nyheter, hvordan skille fakta og meninger. De får også kjennskap til hvorfor noen ønsker å lage og spre falske nyheter.

Hvordan vet du hva som er sant? I dette opplegget møter elevene noen påstander om Amazonas som har blitt gjenfortalt i media, men som ikke er helt korrekt. I slutten av opplegget utfordres elevene til å lage sin egen formidling av faktasjekk.

Eksterne ressurser

Faktasjekkredaksjoner verden rundt er tilknyttet den internasjonale faktasjekkorganisasjonen IFCN. De forplikter seg alle til å følge disse retningslinjene for god faktasjekk.

MediaWise er et prosjekt i USA der unge mennesker rekrutteres til å formidle faktasjekkerarbeid på egne flater. Faktasjekkene er i videoformat og de har fokus på påstander som trender på plattformer som snapchat og tiktok.

Folkeopplysningen fra NRK undersøker ulike problemstillinger knyttet til informasjonsforurensning. Episodene, som er tematisk inndelt, kan være en fin oppstart av temaet faktasjekk eller kildebevissthet.

Kildekritikk med Jack Werner

Foredrag der Jack Werner viser hvordan kildekritikk på nett både kan være spennende og relevant.

Noen faktasjekkere verden rundt

Faktasjekk i Norge

Faktasjekk i Storbrittania

Faktasjekk i USA

Faktasjekk i Argentina

Faktasjekk i Afrika

Faktasjekk i Danmark

Kanskje du også er interessert i:

En temaside med fokus på undervisningsopplegg og ressurser som passer til bruk i hjemmeundervisning. En del av disse undervisningsoppleggene kan også passe som lekse.

Trenger du oppdaterte ressurser til å jobbe med konspirasjonsteorier? Lurer du på hvordan du kan møte en konspirasjonsteori i klasserommet? Hvordan tilnærme seg temaet i undervisningssammenheng?

Her er en ny temaside om konspirasjonsteorier.


Temaside med undervisnignsopplegg og ressurser knyttet til sosiale medier.