Kildebevissthet handler både om å være kritisk til informasjon og å vite hvilke kilder vi bør ha tillit til og stole på, og hvorfor. 

Når du tar bevisste valgt rundt hvem du lytter til i ulike situasjoner er du kildebevisst. Det dreier seg om å vurdere troverdigheten til en avsender, og påliteligheten til innholdet. Ulike avsendere har ulik faglig kompetanse og grunnlag for å gi informasjon om ulike temaer. Hvilken situasjon du er i og hva du søker svar på, har ofte stor betydning for hvilke kilder du bør bruke. 

For eksempel kan nettsiden til et apotek gi deg god oversikt over hvilke ulike nesespray som finnes, men deres interesse er også å selge mest mulig nesespray. Derfor kan det være lurt å dobbeltsjekke rådene om nesespray med kilder uten disse kommersielle interessene. 

Vi kan si at kildebevissthet handler om både 

Kildekritikk

Kildetillit

Hva er kildebevissthet? 

 handler om å vurdere kritisk om informasjonen du får er til å stole på. For å være kildekritisk er det lurt å undersøke om avsenderen er troverdig, og å sammenligne med andre kilder om samme tema.

 handler om å være bevisst på hva som gjør at du kan stole på en kilde. Det er ikke en ukritisk tillit til alle kilder, men innebærer at noen kilder har et bedre faglig grunnlag enn andre, og derfor er mer troverdige.

Kildekritikk og kildetillit

Vurder avsenderens troverdighet 

Sjekk med flere kilder

Hvor har du det fra?

Vær uenig

Godta at du kan ha tatt feil 

Slik kan du være kildebevisst

Lese nyheter i sosiale medier 

Agenda

Tverrlesing

Relevante begreper og ressurser

Introduksjon til kildebevissthet

Nyhetsbingo

Kan vi stole på KI-influensere?

Har meitemarken tenner?

Kortprat om kildetillit

Ungdom, media og ytringsfrihet 

Spå om teknikker i kildekritikk

Dilemma

Stoler du på kilden?

Alias om demokrati og valg

Kommersielle aktører i sosiale medier

En sak, ulike fremstillinger 

Når rettssak blir content

Fire på rad

Samleopplegg julen 2022

What I eat in a day

Tverrles pepperkakeoppskriften

Polarisering i USA i 2020

AI slop i den amerikanske valgkampen

Hva er en troverdig kilde?

Valg og hverdag

Filterboble

Nyheter på Snapchat

Rettssak i sosiale medier

Kildekritikk i kriser

Kortprat TONE

Musk med makt

Stiger havet når isen smelter? Forsøk

Bredde i kildegrunnlaget

Søk bedre med verktøy i Google

Falskt innhold i feeden

Hva skjer i Afghanistan?

Hvordan snakke om Andrew Tate?

Kva er «heating» på TikTok?

Kortprat om kritisk lesing

Ekkokammer

Debattbingo

Journalistikk, demokrati og kildekritikk

Spill: Alias om kildekritikk

Stiger havet når isen smelter? Kildegransking

Kortprat om detektivlesing

"Heating" på TikTok

The MAGA media outlets

Nøytrale medier? 

Ekkokammer vs. filterboble

Spå om digitale dilemmaer

Tverrlesing - teknikk for å lese kritisk

Tverrles kilden - hvem er avsender?

Samleopplegg: Bli kjent-aktiviteter

Herman blir grønn

Svindelforsøk eller reklame?

Hva skal jeg stemme? 

Samleopplegg våren 2023

Informasjonen du møter

Snakkebobler om kildetillit

Kjøtt på agendaen 

Sponsing i video

Søk bedre i Google: Søkefelt

Fire hjørner

Kortprat om kjeldetillit 

Prevensjon og kildekritikk

Prosjekt Blæst

Reklamejakt i sosiale medier

Folkeopplysningen: Eksperten

Introduksjon til Kildekritikk

#fff

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

 viser at norske elever skårer nest svakest i Norden på det som kalles generelle strategier for kildekritikk. Vår erfaring i møte med norsk skole er at lærerne gjerne vil drive godt arbeid med kildekritikk, men i møte med fagfeltet kjenner mange lærere på usikkerhet på grunn av manglende oppdatert kunnskap og gode verktøy som de kan gi elevene.

Det holder ikke bare med oppdaterte læreplaner, læringsressursene er også avgjørende for god undervisning. Dette gjelder særlig på dette feltet der utviklingen går svært raskt.

Først må vi se nærmere på hvordan de unge i dag møter informasjon. Gjennom Medietilsynets rapport 

 får vi et bilde av den virkeligheten ungdom i Norge møter. Rapporten viser at 97 prosent av unge i Norge mellom 9 og 18 år har egen mobil og 70 prosent har egen PC. 91 prosent av unge oppgir at de leser, hører eller ser nyheter ofte eller av og til, på ulike plattformer. 90 prosent av unge mellom 9-18 er på et eller flere sosiale medier. I siste undersøkelse er det YouTube som er mest brukt (95 prosent) fulgt av Snapchat (80 prosent) og TikTok på tredje (65 prosent). Nesten ni av ti 9-18 åringer finner noen av nyhetene sine gjennom sosiale medier.

Det er interessant å merke seg at TikTok ikke var med i undersøkelsen fra Medietilsynet for 2018. En plattform har altså etablert seg og funnet sin nisje i Norge på under to år. Her går det fort!

Det er gode penger å tjene for de som sprer desinformasjon og falske nyheter. Manglende kunnskap om kildekritikk er bokstavelig gull verdt for de som vet å utnytte det. Derfor vil nye knep og teknikker stadig utvikles for å lure deg og meg. Vi kan alle bli lurt, for det handler ikke om hvor smart du er, men om du har effektive og gode verktøy i møte med en svært lønnsom industri.

Hva betyr det at algoritmer styrer sosiale medier? Hvordan kan du stole på en video på YouTube? Hvordan skal vi stille oss til influensere som kilder? I en verden der det går fort er det lett å ikke ta seg den ekstra tiden det tar å være kildekritisk.

Skolen skal dekke et stort og viktig samfunnsmandat. Læreplanene legger de lange linjer for hvordan det skal jobbes og hvilke tema som skal dekkes i skolen. Forrige gang nye læreplaner ble lansert i norsk skole var i 2006. Da hadde ikke den første Iphonen kommet enda og sosiale medier var helt i startgropen.

I Fagfornyelsen, som ble tatt i bruk denne høsten, er kritisk tenkning løftet opp i selve kompetansebegrepet. Med sin sentrale plass i de nye læreplanene understrekes viktigheten av at skolen jobber med kildekritikk.

Samtidig er den raske utviklingen som skjer i medieverden en utfordring for skolen, for hvordan kan vi sikre at lærerne har tilgang til læringsressurser som reflekterer en virkelighet elevene kjenner seg igjen i?

Høsten 2019 sørget midler fra Sparebankstiftelsen DNB og Fritt ord for at Faktisk.no kunne starte skoleprosjektet Tenk med tre lærere på laget. Vi forstod at tilgangen på oppdatert kunnskap og læremidler er avgjørende for å møte behovet for bedre kildebevissthet og kritisk mediebruk blant ungdom. Det ønsket vi å gjøre noe med.

Med utgangspunkt i faktasjekkerteknikker har Tenk utviklet læringsressurser som 

 har dokumentert fungerer for å utvikle strategier for kildebevisshet og kritisk mediebruk. Til nå har Tenk nådd over 60 000 elever og møtt 2000 lærere, bibliotekarer og andre som jobber med skole og utdanning. I møte med de som jobber med skole og utdanning blir Tenk svært godt tatt i mot.

Flere lærere gir uttrykk for at de endelig får tilgang til verktøy og undervisningsopplegg som gjør dem i stand til å møte det enorme behovet som de ser.

Heldigvis har ledende politikere og regjeringen sett behovet for å satse på kildebevissthet og kritisk mediebruk i skolen. En ting er den sentrale plassen det har fått i Fagfornyelsen. En annen er økt satsing på digitale læringsmidler, hvor også støtte til Tenk har fått plass i forslaget til statsbudsjettet for 2021. Denne vil gjøre det mulig å fortsatt følge utviklingen på feltet og gi lærere og skolen oppdatert kunnskap til bruk i klasserommet gjennom aktuelle og fritt tilgjengelige læringsressurser på nettsidene 

Det er mange gode og engasjerte lærere som ser utfordringen med at ungdom i norsk skole mangler gode strategier for å avgjøre troverdigheten til en kilde. Det er et evig kappløp mot de som sprer desinformasjon og falske nyheter. Nå er grunnlaget i læreplanene på plass. Det må følges opp med at vi sikrer lærerne kunnskap og aktuelle læringsressurser.

Dette vil koste, men innsats vil betale seg både med et levende demokrati og bedre resultater på PISA-undersøkelsene i fremtiden.

Hvordan lærer vi kidsa om kilder?

Denne videoen viser hvordan man kan tverrlese en kilde om julemat, for å ta gode valg om hvilke kilder man skal lytte til.

Tverrles julematkilden

Kildekritikk og kjøtt

Kadafi Zaman forteller om jobben som journalist. Videoen er produsert av TV2 og publisert med tillatelse fra dem. 

Skolevideo med Kadafi Zaman

Kjeldetillit

Kortprat kritisk lesing

"Millions of Americans get most, or all, of their news and information (or misinformation) from the hundreds, possibly thousands, of pro-Trump MAGA media outlets. All these outlets are claiming there’s no way Trump can lose if the election is fair. CNN’s Donie O’Sullivan spent 24 hours in it." (CNN, 31.10.24)

CNN: What MAGA media is spreading days before the election (03:40)

Er du i et ekkokammer?

Dette er tverrlesing

Meningsinnhold i aviser

Hvor går vi for å finne informasjon under store kriser, når alle informasjonskanaler flyter over av oppdateringer?

Kriser i verden – hvordan får vi oversikt?

Du lever i en filterboble

Denne videoen forklarer hva en filterboble er, og hvorfor det kan være et problem.

Hva er en filterboble?

I denne videoen forklarer journalist og fagansvarlig i Faktisk, Silje Førsund, hva vi kan gjøre for å undersøke om en kilde er troverdig, og hva som kjennetegner troverdige kilder. 

Troverdige kilder

"No, the government is NOT manipulating storms, and no, that is NOT Donald Trump trudging through flood waters in North Carolina. When breaking news happens surrounding weather events like #Helene and #Milton misinformation online is rampant. Here are three simple tips to help you sort out fact from fiction on social media."

A TikTok video from Mediawise

Fact-check of misinformation about the hurricanes "Helena" and "Milton"

English

I denne videoen får vi tips til hva vi kan gjøre for å unngå å bli lurt av svindelforsøk.

Tips til hvordan unngå svindelforsøk

#000

Bibliotek

Kildekritikkens dag

Prosjekt kvinnehelse

Denne videoen forklarer begrepet ekkokammer, og hva som kan være problemet med det.

Hva er et ekkokammer?

Slik tverrleser du 

Kortprat: TONE for mellomtrinnet

Velkommen til Jakten på sannheten!

Hva vil det si å bli sikkerhetsklarert?

Návti lågå rastá 

Slik tverrles du

Tverrlesing er en teknikk man kan bruke for å vurdere om man skal lytte til en kilde. Denne videoen viser hvordan du kan bruke teknikken, og som eksempel tverrleser vi nettsiden Matprat. 

Bli kjent-aktiviteter

Hvordan vi mottar informasjon, har endret seg kraftig de siste årene. Denne videoen snakker om hva som har skjedd og hvilke konsekvenser det kan ha.

Hvordan har informasjonslandskapet endret seg?

Kadafi Zaman introduserer journalistikkens rolle i dagens informasjonslandskap. Videoen er produsert av TV2 og publisert etter avtale med dem.

Åpningsvideo med Kadafi Zaman

Alias om kildekritikk

Kortprat detektivlesing

Vi har tatt en prat med Karoline Andrea Ihlebæk fra OsloMet om hva som gjør at vi kan stole på en kilde.

Kildebevissthet

Introduksjon til kildebevissthet

Undervisningsopplegg

Samlinger

Video

Hjelpemidler

Samtalekort

Presentasjoner

Artikler